I uke 4 var valgfag turnéproduksjon på turné, og Jenny, elev på linja Skuespiller – Film og Teater , har skrevet litt om hvordan det var!
Når vi i høst startet med valgfaget turnéproduksjon var vi alle både spente på prosjektet og nysgjerrige på hvordan vi skulle løse alt sammen. Linjene Skuespiller – Film og Teater, Work At Music og Sceneproduksjon skulle sette sammen en produksjon – helt på egen hånd! Vi var den gangen en større gruppe, men desverre falt en del i fra etterhvert. Og jo nærmere vi kom forestilling jo færre var vi. Forestillingene ble booka kun litt over en uke før de skulle spilles, så stressnivå hadde vært høyt lenge før innspurten i det hele tatt hadde begynt.
Siden det var en turnéproduksjon, så ligger det jo i ordet at man skal dra på turne. Så det gjorde vi, iallfall en liten en, eller kanskje akkurat passe? Til slutt endte vi med å dra til Namdals folkehøgskole i Grong. Så skulle vi altså dra da, men Kjell var jo nowhere to be found? Ingen av oss hadde erfaring med å miste en Kjell så alt vi kom på å gjøre var å sette oss ned i peisestua og vente. Etter vi hadde ventet en stund fikk vi vite at vi måtte vente på ubestemt tid, ettersom de trengte Kjell et annet sted. Til slutt kom vi oss likevel inn i bussen og på vei til Grong. Med en leid sjåfør. Kjell kom med toget dagen etter.
Vi kom ikke på noen lenger turné denne gang. Men vi koste oss veldig på Namdal Folkehøgskole. Selv om vi alle kjente livsgnisten forsvinne litt da vi etter tur ble vekket til 50 minutter brannvakt hver midt på natta…
Etter vi hadde spilt forestillingen vår, rigget ned og kommet oss til Mosjøen igjen, var vi klare for å spille 7 forestillinger på kulturhuset før uka var omme. Det begynte å bli mye syke folk og enkelte av oss var som noen dovendyr som sparte den lille energien de hadde til scena. Og det viste seg å funke bra. Forestillingene gikk veldig bra! Og vi fikk gode tilbakemeldinger fra publikum.
For de som ikke vet det handler forestillingen vår, Kunsten å leve, om å sette pris på livet ditt, slik det er akkurat nå. Vi skildret ulike aldersgrupper og relevant problematikk på scenen gjennom teater og musikkinnslag. Vi startet faktisk helt nede på sædcelle nivå og avsluttet med pensjonisttilværelsen.
Produksjonen hadde opp og nedturer fra start til slutt, alt er det ikke plass til å skildre i et blogginnlegg, men sluttresultatet er noe vi er veldig stolte av. Og vi er så glad for at vi sto i stormen og ikke ga opp!