Kjære Toppenelever, lærere, foreldre, foresatte, søsken, Americans, Philipinos, Dutch people and Serbs. Kjære alle sammen – nå er dagen her. Dagen som for mange har føltes så fjern fram til nå.
Hele uka har vi kjent på følelsene ingen andre helt vil forstå, før de går på folkehøgskole selv. Og får alle de vennene vi får, og står i det slik vi står nå med tårer i øynene.
For vi forstår hvor vondt det kommer til å gjøre, når vi går i dag og ikke kommer tilbake.
Og til dere foreldre som kanskje sitter her og lurer: Hva er egentlig Toppen? Hva for et sted har jeg sendt barnet mitt til? Det er nok mange som har lurt litt på hva folkehøgskole er. Er det ikke bare et bortkasta år? Lærer vi noe?
Ja. Vi har kanskje ikke pensum, karakterer eller prøver, men vi har lært at det krever at vi øver for å nå suksess for å få det te’.
Vi lærer selvdisiplin på en langt mer pedagogisk måte enn på gamleskolen min.
Vi har lært at det er lov å ha det vondt, men at det også er veldig lov å ha det bra.
Vi har lært å være selvstendige. Vi har lært å takke ja til de sjansene vi får, og vi har fått mange av dem i år.
Du skjønner, gjør vi noe feil på denne skolen får vi ikke en anmerkning og litt kjeft,
men et hjelpsomt dytt. Og vi får prøve og feile, og prøve på nytt.
Lærerne her tar seg tid, bryr seg, de lytter. Og det er en stor grunn til at vi knytter så sterke bånd her på Toppen.
Vi har kanskje ikke fått en bachelor eller master i noe, men vi er blitt vanvittig gode
på å godta ulikheter uten å løfte et bryn, og klappe som noen trente aper hver gang vi hører ordet “tilsyn”.
Her begrenses vi ikke av pensum. Her oppfordres vi til å vise bredde innen kunnskap. Her kan vi vise hva vi er gode for.
For da videregående skole lærte oss å tie still, følge ordre og rekke opp hånda, lærte Toppen oss at det er helt lov å gjøre noe annet enn det alle de andre gjør.
Det er lov å tenke selv. For her er forskjellene våre en styrke.
Vi kommer fra kulda i nord. Vi kommer fra sommersola i sør. Vi kommer fra vær og vind i vest, urbane strøk i øst, og fra fjell og daler midt i mellom. Men av 90 forskjellige grunner klarte vi å samle oss i midten.
Mosjøen har ikke fått tittelen “Byen Midt i Norge” helt uten grunn. Det er faktisk 1270 km herfra til både Lindesnes og Nordkapp!
Og siden ingen av oss har noen venner i nabolaget her vi bare kan gå til “etter skolen”,
er vi blitt hverandres sosiale krets, underholdning, psykologer, venner og familie.
Vi har lært å jobbe som en familie, som et lag.
Vi har lært å ta vare på andre hver eneste dag.
Vi er kanskje ikke på vei til en doktorgrad, men fy søren har vi fått ryggrad!
Vi er så heldige å ha fått venner fra hele landet. Vi har fått kjenne at vi har utvidet oss på grunn av nettopp det. Her finnes folk med alle typer bakgrunn. Vi har lært så mye av å høre om hverandres fantastiske og såre fortid, og episke reiser. Tusen takk for at dere tør å dele dette. Takk for helt nye perspektiver.
Velkommen til en skole som snur stereotypene på hodet – som da linja Fjellsport plutselig stod på scenen i går med en av de morsomste sketsjene jeg har sett på en stund. Og som da “De late Laptopmusikerne”, grusa idrettsklassen i sport den første måneden. Visst nok var det Rumpefotball, men fortsatt sport (hehehe…)
og fortsatt står pokalen i klasserommet vårt.
Men den gleden som oser rundt på skolen kan vi ikke ta all ære for selv. Det er takket være de fantastiske ansatte vi har her som passer på renhold og vedlikehold, og dermed også trivsel. Og kjøkkenet, selvfølgelig som tilbyr mye god, sunn og variert mat.
Og lærerne på folkehøgskole,
de er ikke som andre lærere. I hvert fall ikke lærerne på Toppen. I løpet av de første ukene fikk vi taler, spill, vakker sang,
og et strippeshow vi aldri noen gang kommer til å glemme.
Og vi har andreårselever. En andreårselev er en fadder, en link mellom lærerne og elevene. De er blitt storesøstre og storebrødre, rett og slett, for det er så lett å gå til dere. Dette året har vært så fett, vi kunne ikke bedt om noen bedre andreårselever enn dere,
og jeg håper vi slipper å miste kontakten.
For dere har tatt oss med på eventyr, pushet oss da vi ikke trodde vi turte, og holdt igjen tøylene de gangene det gikk litt brått. Takk for at dere har gjort hverdagen vår flott.
Så lærere, personal, andreårselever,
vi takker dere for
alt dere har gjort for oss.
Hjertelig tusen takk for et uforglemmelig år.
Vi sees igjen!
Emily Cottingham, elevrådsleder