Her i nord skifter været fort. Vi har vært igjennom en kald periode rundt jul, mild periode i februar, og nå er vi tilbake til en kaldere periode med nytt snøfall. Gjengen på Fjellsport og Kajakk har hatt nok å gjøre etter New Zealand, og en av tingene har vært isklatring.
Isklatring byr på mange forskjellige utfordringer. Det er fysiske utfordringer, som ved tanke på hvor tungt det etterhvert blir å holde øksa, men også at kroppstemperaturen svinger like mye som øksa. I det man står stille og sikrer en som klatrer, blir man fort iskald dersom man ikke er godt kledd. Noen minutter senere, når man selv klatrer, skulle man helst ønske man gikk i bermudashorts og singlet. I tillegg er det de mentale utfordringene, som å beholde roen når du plutselig henger på én pigg eller én isøks.
Isklatring er en fantastisk spennende klatreversjon, ved at forholdene og dermed klatrerutene er forskjellige fra år til år, ja til og med fra dag til dag! Vind, temperatur, nedbørsmengde og berget i seg selv, former isen på helt spesielle måter. For eksempel ved snøfall, kan isen bli porøs, noe som gjør den lett å hogge i, men ikke nødvendigvis et godt feste for isøksa. I hardpakka is på breen, kan det til forskjell være nesten umulig å få et skikkelig solid feste med øksa.
Til isklatring trenger man vanlig klatreutstyr som sele, tau og ting til å lage anker av. Men i tillegg må man også ha stegjern, isøkser og hjelm. Sistnevnte må ALLTID være på når man er på et isklatrefelt. Store isblokker på flere kilo kan plutselig hogges ut av de som klatrer, og havne flere meter ut fra veggen. Som alt annet utstyr er det et hav av ulike versjoner på markedet. Det fins generelt breutstyr, der stegjerna har store kraftige ispigger, og øksehodet er buet. Også har man utstyr beregnet for rein klatring. Der har øksene gjerne vinklet skaft og øksehode, sånn at man ikke trenger å hogge med så stor kraft. I tillegg er både øksene og stegjerna lettere og har små mothaker for at de skal sitte bedre i isen. Skolen har nå fått begge deler, som gjør at man får prøvd flere klatreteknikker avhengig av utstyret man bruker.
Da elevene kom til Toppen i høst hadde en del prøvd litt klatring fra før, men det var ingen som hadde prøvd isklatring. Men det tok ikke lang tid før både den ene og den andre hang i veggen. Teknikken var derimot ikke mye å skryte av. Med rumpa langt ut fra veggen, isøkser langt fra hverandre og kanskje både en arm og en fot løs på samme tid, ble det tungt for både kropp og sinn. Da er det godt vi har en lærer som Håvard. Han er en dedikert lærer med stor variasjon av friluftsinteresser. Dette nyter vi godt av, da han flittig lærer bort teknikker, tips og triks. I tillegg leier Håvard gjerne inn lokale friluftsfolk til å være med oss på turene. Denne gangen hadde vi med sørlendingen Kjetil Nielsen, som er høyt utdannet i bla. klatring og kajakkpadling.
Med hjelp fra to gode instruktører ble teknikken vanvittig mye bedre. Da ble ruter besteget lett som bare det, om igjen og om igjen. Stemningen var på topp etter ei uke med isklatring. Og siden det ikke bare var satt fokus på klatreteknikk, men også taubruk og hvordan lage et trygt anker, skal man ikke se bort ifra at du fort kan møte noen tidligere elever i isen kommende vintre også.