Even er elev i skuespillerklassen i år, og har bestemt seg for å søke skuespillerutdanning. En drøm som har vært der siden han var liten skal nå kanskje realiseres. Han søkte før jul, og har ventet spent på tilbakemelding fra Nord Universitet. Og så, plutselig her om dagen ramla innkalling til audition inn på mailen. Så nå må det velges ut monologer som får vist talentet fram på best mulig måte. Det må øves, analyseres, legges regi, finpusses…
Even spiller for tiden i det selvlagde stykket « Kunsten å leve» og har vært på turne sammen med de andre i klassen i tillegg til musikere fra band, og teknikere fra sceneproduksjon nå nettopp. Vi har tatt en prat med Even.
Når ble du interessert i teater?
Det var nok i ganske Ung alder da jeg som 5-6 åring var på Trøndelag teater og så « Kurt koker hodet» av Erlend Loe. Da ble jeg fasinert av både oppsettet og skuespillerne. Man kunne se at de elsket å være på scenen. Det fikk jeg også lyst til å oppleve.
Når startet du med teater på «orntli»?
Det var våren 2009. Mamma oppmuntret meg til å starte i Trondheim Kulturskole. Jeg fikk en teaterlærer som tente gnisten i meg. Jeg syntes det var morsomt og samtidig var det sterke samholdet og følelsen av mestring den sterkeste drivkraften til å ville fortsette med teater.
Hva er ditt beste minne fra alle årene med teater i kulturskolen?
Jeg har så utrolig mange gode minner at det er faktisk vanskelig å velge… Hvis jeg må velge ett, er det når vi satte opp, og spilte, « Et Drömspel» av August Strindberg. Det spilte vi i teaterkjellern på Trøndelag teater. Forestillinga var så interessant fordi vi utforsket mange virkemidler, deriblant kreativ bruk av papir, og en Paradiseparodi der det gjaldt å ha det verst.
Hvor gikk du på videregående?
Jeg hadde lyst å velge drama/teater videre, men så valgte jeg såkalt «fornuftig» og valgte studiespes. Litt etter velmente råd fra mamma, og litt for å holde alle muligheter videre åpne. Hvis jeg hadde fått velge om igjen, ville jeg antakeligvis valgt annerledes. Klassen min på studspes var så fin at jeg ikke følte for å bytte til drama.
Hvorfor søkte du på folkehøgskole?
Det var noe jeg hadde tenkt på lenge at jeg ville. Det er en stor erfaring i seg selv, og når jeg i tillegg fikk holde på med teater trakk det veldig. Jeg hadde selvsagt vurdert Romerrike fhs, men jeg er glad det ble Skuespiller – film og teater på Vefsn. Her er det et veldig godt samhold både i klassen og på skolen, og det er veldig viktig for meg. Her har jeg også fått spille mange ulike forestillinger som har styrket mitt ønske om å bli skuespiller. Uansett ønsker jeg å jobbe innen bransjen på ett eller annet vis.
Nå er det bare to uker igjen til audition på teaterutdanningen på Nord Universitetet. Er du i rute?
Jeg vil si det, selv om vi har vært på turne og fortsatt spiller forestillinger på dagtid hele denne uka, totalt 9 forestillinger! Klart det er travelt, men også en kjempeopplevelse ?
Mentalt er jeg veldig i rute, men det ligger mye hardt arbeid med lesing og øving foran meg. Jeg skal presentere to ulike monologer på opptaksprøven og da nytter det ikke å komme dit uforberedt. Lærerne mine her har lovet å hjelpe meg med regi, og selve arbeidet på golvet, noe jeg er glad for. Jeg vil nok også helt sikkert få hjelp av de andre i klassen min som er veldig oppmuntrende og støttende.
Gruer du deg, eller gleder du deg?
Det er en god blanding… Man vet jo aldri hvordan det går, men man kommer i alle fall ikke inn om man ikke prøver. Jeg er veldig glad for å få sjansen til å prøve. Togbilletter er bestilt og jeg er klar!
Det eneste som er dumt er at klassen skal på teaterfestival mens jeg er borte, og de skal se masse bra teater, bo på hotell og spise deilig mat… Men, noe må man ofre.
Vi ønsker Even lykke til på Auditon, og han kan føle seg helt trygg på at han har en diger supportergjeng som heier han fram og bare ønsker han det aller beste.