Fjellsport og Kajakk er mye ute i fjellet, elv og vann. Mange av aktivitetene er fartsfylte og innebærer en del risiko, og det vil alltid være en risiko for at små og større ulykker kan oppstå. Da er det lurt å kunne en del førstehjelp.
For å kunne takle slike uønskede situasjoner bruker vi derfor en hel uke på å trene oss i førstehjelp.
Først teori, så praksis
Vi begynte med et seminar om Hjerte/Lungeredning (HLR). For mange var dette kjent stoff. Dette er livreddende kunnskap når en person får hjertestans, og er ganske vanlig å møte på når man går førstehjelpskurs ellers.
Men siden vi ofte er langt fra folk er det ikke bare hjertestans som kan være livstruende. Brekker du et bein eller slår hodet langt inne på fjellet kan du være i alvorlig livsfare. Dette er de fleste obs på. Det ikke like mange tar innover seg, er at en vrikket ankel også kan være en livstruende skade.
Det er ikke selve skaden i seg selv som trenger å være det avgjørende. Men dersom du ikke kan gå på ankelen, kan du få store problemer. Da følger en rekke livsviktige spørsmål:
- Er du/gruppa kledd for å være ute i lengre tid?
- Har dere utstyr til en ev. overnatting?
- Kan noen i gruppa gjøre førstehjelp på ankelen?
- Har du mulighet for å kontakte hjelp?
- Klarer gruppa å frakte den skadede til hjelp?
- Klarer vi å holde varmen i den skadede?
Dersom svaret er nei på ett eller flere av disse punktene, begynner en enkel skade å få store konsekvenser.
Unngå behov for førstehjelp
Når vi øver på førstehjelp er fokuset vårt på å unngå å komme i farlige situasjoner. Ofte er ulykker et resultat av mange faktorer; der enkel planlegging, forhåndsregler og fokus på sikkerhet kunne gjort at man kunne unngå ulykken.
Likevel er det slik at man noen ganger er uheldig, og da er det viktig å ha trent på å takle situasjonen. En så enkel ting som å vite hva man har i førstehjelpsskrinet og hvordan man bruker det løser mye.
Viktig å være kreativ
Noen ganger har man ikke utstyret man trenger for å gjøre god førstehjelp. Da er det bra å kunne improvisere. En båre har man neppe med, så dette må man bygge. Kanskje kan man bruke en stein eller fyrstikkeske for å legge press på et blødende sår?
Når vi øver på førstehjelp har vi derfor først en teoriøkt der vi gjennomgår en rekke mulige skadetyper og hvordan man teoretisk sett kan behandle disse. Ute i fjellet lager vi caser hvor elevene selv må finne på behandlingsmetoder basert på hva de fikk med seg, og ikke minst hva de har tilgjengelig.
Mye av kunnskapen er helt ny, og det krever mye oppfinnsomhet. Det er også en veldig krevende måte å lære på, siden «pasienten» oppfører seg i casene som at de faktisk er skadet, ergo er de gjerne lite hjelpsomme og lette å ha med å gjøre.
Vi bytter også på å være skadet og være behandler. Når man er «skadet» merker man også fort hvor lett man blir kald. Etter kort tid begynner man å fryse dersom ingen tenker på å ligge under et liggeunderlag og pakke deg inn i en sovepose eller jakke.
I filmen under kan du se mer om hvordan elevene på Fjellsport og Kajakk løste et par av casene.
Se også bilder fra turen vår:
-
En sjelden teoriøkt -
Lærer snakker om gruppedynamikk -
Det er viktig å være godt trent i førstehjelp når man ferdes i fjellet. -
Ute i feltet finner lærer fram en ny case for å utfordre elevene. -
Ingrid har brukket leggen. -
Øyunn får hjelp etter å ha vrikket ankelen. -
Henrik får sjokolade og er ganske fornøyd. -
Maja blir godt pakket inn for å unngå hypotermi, mens de behandler det åpne og heftig blødende benbruddet hennes. -
Maja på leit etter no å lage båre av. -
Litt kakao hjelper når man er skadet.
Foto og film:
Marius Dobbe Klemetsen, andreårselev på Fjellsport og Kajakk.
Tekst:
Håvard Berg, lærer på Fjellsport og Kajakk.