Førti år på TOPPEN!

I 40 år har Merethe Lorentsen jobbet på kontoret hos oss på Vefsn Folkehøgskole Toppen, og nå går hun av med pensjon. Et epokeskifte i skolens historie, vil jeg si. DET kommer til å bli merkelig for oss alle sammen. Hvem skal vi nå spørre om alt vi lurer på?

Hvordan havnet du her på Toppen?

Det var min mann Nils Inge som først ble tilbudt jobb som lærer i 1979, og da var det helt i orden for meg og følge med på lasset.  Gunvor som da var ansatt på kontoret nærmet seg pensjonsalder, og jeg fikk derfor tilbud om jobb 1 dag i uka det første året. Våre døtre Hilde og Nina var ennå små, så vi unngikk problemet med skolebytte for dem. Derfor var det heller ikke så vanskelig å bestemme seg for å flytte til Toppen og Mosjøen.

Jeg er født og oppvokst på Hemnesberget (en liten time fra Mosjøen), yngst av tre søsken. Etter endt grunnskole ble det videregående skole på Fauske – yrkesfag innen kontor og økonomi. Der traff jeg Nils Inge som jeg fortsatt er gift med. Vi var veldig unge da vi stiftet familie, og derfor ble mer utdanning for min del utsatt på ubestemt tid.  Jeg tok eksamen i noen fag på høgskolenivå mens vi bodde på Svalbard.

Førti år – hva er grunnen til at du vært her så lenge?

Førti år!! Ja, det er jo grunn til å lure…… Enten trives man eller så trives man ikke i jobben.  Jeg har for det meste hatt gode dager på jobb.  Men da Nils Inge fikk jobb som redaktør i Svalbardposten i 1997, ble det en gylden anledning for meg å ta en pause.  Det var i en periode da jeg var ganske lei på jobb, og det passet perfekt å reise til Svalbard sammen med ham.  Ungene var blitt voksne og flyttet hjemmefra. Etter at vi kom tilbake til Mosjøen i 1999, har jeg aldri kjent at jeg har hatt behov for å søke meg bort.  Med så mye flott ungdom rundt seg hele året og trivelige kolleger, har det vært en god arbeidsplass.

Det beste/ verste med jobben?

Det beste med jobben er at den er veldig variert, tusen (!!) forskjellige arbeidsoppgaver og utfordringer, ingen dager er like.  Det verste?…  Hm – kanskje at selv om man planlegger å jobbe med en oppgave neste dag, så blir det garantert ikke noe av fordi man hele tida blir avbrutt med spørsmål om alt – ikke minst fra lærerne 😉  Kontoret er plassen der alle kan komme med spørsmål om alt. Vi finner ut av det meste.

Mye har nok forandret seg i løpet av denne tiden. Hva er de største endringene, synes du?

Det er hele tida endringer, ikke minst etter at dataen gjorde sitt inntog.  Husker at jeg var ganske skeptisk til å bytte ut skrivemaskinen med en datamaskin – hjelp 🙂 !  Men alt skulle jo bli så mye enklere og mindre arbeidskrevende. Men det ble jo ikke akkurat sånn.  Det skyldes vel også endringer og flere pålegg om rapporteringer og innsendinger av alt mulig.  Krav om  dokumentasjon på alle områder øker hele tida.

Er det noen spesielle hendelser/ episoder som «du aldri vil glemme»?

Episoder…  De første årene var det boplikt for lærerne på skolen, og det var et tett miljø på tunet. Det var mange fine stunder sammen med andre ansatte her da.

Stormen i 1982 var en fryktelig opplevelse, da var det slagmark på hele skoleområdet.  Vi var i startfasen med nytt gymsalbygg og deler av det gamle bygget var revet.  Dermed fikk stormen godt tak i resten av bygget og kastet det utover hele området. Det ble store ødeleggelser både på Toppen og området rundt.  Elevene ble beordret i kjelleren, så det ble heldigvis ingen personskader.

Så det ikke alltid at husene har klart å holde tett fra vær og vind. En gang var det faktisk så ille at jeg måtte sitte med paraply for at det ikke skulle dryppe på tastaturet mens jeg jobbet. Etter arbeidstid måtte kontorpulten dekkes til med plast.
Under oppussing nå sist hadde vi også noen utfordringer, men det tåler vi godt når det blir så bra etterpå 🙂

Det har vært mange «pranks» i løpet av årene. Husker en gang noen elever lurt grønn konditorfarge i julegrøten, den spøken ble ikke særlig godt mottatt av kjøkkensjefen!

Så har det vært artig å være med i elevkoret, være med på turer sammen med elevene, delta i musikkprosjekt og mange artige elevkvelder.

Hvilke tanker har du om folkehøgskolenes rolle i samfunnet?

Jeg tenker at alle burde fått oppleve et år på folkehøgskole.  Det er ganske interessant å se den utviklingen elevene har i løpet av et år. Elevene starter året med forskjellig ballast, men når skoleåret er over er jeg sikker på at alle reiser hjem med mange gode opplevelser, mye faglig og sosial lærdom.  Og ikke minst mange nye venner for livet.  Det kan til og med hende at noen får sin aller første ordentlige venn.  Da er et år på folkehøgskole mye mer verdt enn all annen skolegang.

Folkehøgskolene burde være en selvfølge for myndigheten å satse på, og ikke en salderingspost på budsjettet som må kjempes for hver høst.

Hvilke planer har du for pensjonisttilværelsen? Hva gleder du deg til?

Har ingen spesielle planer for pensjonisttilværelsen, men er spent på hverdagene som kommer utover vinteren.  Tenker at jeg kanskje kan bli litt rastløs, men gleder meg til å kunne gjøre det jeg har lyst til hver dag og slippe vekkerklokka.  Så er jeg ganske god til å sitte lenge å kose meg med morrakaffen.  Jeg har også tenkt å fortsette med hobbyene mine. Jeg er med i Mosjøen hornmusikk, messingkvintetten»Knut sine Høner», «landslaget i Svarte-Per» ( med stadige landslagssamlinger i utlandet). I tillegg planlegger jeg å trene litt mer jevnlig, gå flere turer, og kanskje til og med gå på konserter på dagtid og treffe venner på kafè. Noen reiser blir det nok også.  Tror ikke at jeg setter meg ned i godstolen og blir der resten av livet.

Kommer du til å savne oss? 😉

Når nytt skoleår starter og feriefølelsen begynner å ta slutt, kommer jeg selvfølgelig til å savne både Toppen, nye elever og alle folkene som jeg har jobbet sammen med i mange år.  Ikke minst alt som ligger i veggene på hele skolen.

Jeg ønsker dere alle lykke til framover, ikke minst Vibeke som overtar jobben og skal holde styr på alt og alle?

Vi kommer i alle fall til å savne denne kloke, dyktige og  hyggelige dama noe voldsomt! Hun har lagt mye av seg selv igjen på Toppen, og det er vi veldig takknemlige for. Uten henne hadde vi ikke vært den skolen vi er i dag.

Lykke til med pensjonisttilværelsen, Merethe! Kos deg masse og kom ofte på besøk ❤️