Hva skjedde med Magnus?

Kan du huske hvorfor du begynte du på Vefsn folkehøgskole Toppen?

Jeg begynte på Toppen fordi jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre etter videregående. I utgangspunktet vurderte jeg å begynne på psykologi- eller medisinstudier, men merket at jeg også hadde et behov for å dyrke min ”musikalske identitet. ” Mens jeg prøvde å finne ut av hva jeg ville, hadde jeg venner som snakket om å begynne på folkehøgskole. På daværende tidspunkt ante jeg ikke hva det handlet om. Etter å ha søkt litt på nettet om forskjellige folkehøgskoler, oppdaget jeg Toppen i lille Mosjøen. Jeg hadde frem til da alltid bodd i storbyer, og det var noe fristende med å flytte til noe helt annet og samtidig få drive med musikk.

Har du noen spesielle minner fra den tiden?

Jeg har med meg mange minner fra Toppen, og er spesielt heldig som også fikk et ekstra år der som andreårselev. Jeg kan huske da jeg kom dit første gangen, og ble vist et av bandrommene ganske umiddelbart samme kvelden. Der satt fem av de andre som skulle gå bandlinja og jammet sammen på tre gitarer, trommesett og bass – da begynte jeg å få roen og tenkte dette kom til å bli et kanonbra år.

Opplevelser som ”Live or let die”, en overlevelsestur der man i grupper ble kjørt langt ute i villmarken for å overnatte, og så bruke kart og kompass til å komme seg til et punkt, har selvfølgelig satt seg sterkt i minnet – jeg husker en episode der fra de sene kveldstimer da vi prøvde å poppe popcorn i sjokolade over et bål (det gikk ikke veldig bra).

Fra andreåret må jeg nevne alle de lange kveldene og nettene andreårseleven på LLS og jeg brukte i studio. Dette ble starten på ”18 Hours and a Burger”, et prosjekt som gikk ut på at vi i løpet av 18 timer hadde laget og spilt inn en låt, spist en burger på Esso, og laget en grovmiks av sangen. Dette er noe vi fortsatte med å gjøre selv etter vi var ferdige på Toppen, og er noe av det jeg i dag er mest stolt av musikalsk fordi det var så fritt og kreativt hemningsløst.

 

Hva har året på Toppen betydd for deg?

Året på Toppen gjorde meg til en musiker, og har gitt meg både minner og venner for livet. En gjeng av oss har hatt en tradisjon på å  feire nyttårsaften sammen hvert år, og det er alltid et av årets høydepunkt.

Hva har du gjort siden den gang?

Året etter jeg var ferdig på Toppen tok jeg et årsstudium i psykologi i Trondheim. Jeg merket at selv om studiet var interessant, så trengte jeg å gjøre noe som inneholdt musikk. Derfor flyttet jeg til Bergen og begynte på et årsstudium i musikk på lærerhøgskolen. Dette var også et bra år, men lærer var heller ikke helt riktig for meg. Det var da jeg oppdaget musikkterapi, der jeg kunne få nytte av både min interesse for psykologi og musikk – det er dette jeg har studert siden, og holder nå på med å skrive masteroppgave som skal leveres sommeren 2017.

Utenom studiene har det gått i mange musikkprosjekt og band hele tiden.

Hva er aktuelt for deg i dag? Hva er du opptatt med?

I tillegg til masteroppgaven og studier driver jeg altså fortsatt mye med musikk, både privat og som jobb. Jeg driver et musikkverksted for ungdommer innenfor barnevern, og har spilt i en rekke band. For tiden har jeg redusert det til ett band for å ha nok tid til studiene, men har samtidig begynt å lage noe solomateriale..!

Hvordan tror du at tiden på Toppen har påvirket dine valg fram til nå?

Tiden på Toppen påvirket helt klart retningen jeg tok med studier og hobby, og alt samspillet på bandlinja spesielt har formet meg som musiker og musikkterapeut. Det er noe spesielt som skjer relasjonelt når man spiller og lager musikk sammen.

Livet som musiker – noen høydepunkter?

Jeg har spilt i flere band de siste årene, men det som kanskje er mest aktuelt for tiden er Ramasjang. Jeg ble med i bandet høsten 2012 først som gjestemusiker på trompet og koring, men ble ganske raskt fast medlem som bassist, andrevokalist og alt-mulig-musiker. Ramasjang ble faktisk startet av storebroren til ei jeg gikk på Toppen med, noe jeg ikke visste før etter jeg hadde blitt med i bandet – verden er liten.

Grunnet studier og masteroppgave valgte jeg dessverre å forlate bandet nå i høst, men det har vært fire fantastiske og innholdsrike år, og Ramasjang fortsetter fremdeles sterkt. Mine siste bidrag i bandet var å være med på å spille inn den nye EP’en, samt å reise til Berlin og spille på en festival der i september – et desidert høydepunkt i min karriere som musiker så langt.

Hvilke mål har dere som band?

Det har vært mange mål underveis, som å gjøre innspillinger og spille konserter lokalt og utenbys. Det har endt med at vi har sluppet flere singler og nå en EP, og det er blitt spilt en drøss med konserter på de fleste scenene i Bergen og omegn. Det siste året har det også vært flere konserter i Oslo og en i Berlin. De store planene for Ramasjang i 2017 er å spille inn et helt album og å spille på festivaler fjernt og nært.

Hvordan har mottakelsen vært?

Mottakelsen av EP’en har vært fantastisk, og den har fått sendetid på radio internasjonalt. Spesielt én av låtene har slått godt an – ”Steal” har i skrivende stund over 69 000 avspillinger på Spotify. Slippkonserten på Hulen i Bergen den 25. november var svært vellykket, med et sterkt engasjert publikum som sang med for full hals på flere av låtene.

Beskriv sjangeren?

Sjangeren er litt kompleks å beskrive, særlig tatt i betraktning at alle medlemmene i bandet kommer fra ulike musikalske bakgrunner. Det har vært en lang prosess med å utvikle bandets sound. Musikken kan betegnes som indie-rock med hip-hop-inspirerte trommer, tunge synth-parti og et fokus på flerstemte vokalmelodier. Men det kan være vanskelig å sette ord og stempel på musikk, så jeg oppfordrer (som litt skamløs selvpromotering) å sjekke ut musikken og bedømme selv!

Det ligger mange ulike inspirasjoner bak musikken og musikerne i Ramasjang, men det som kanskje kommer tydeligst frem i låtene er band som Alt-J, MGMT, Sigur Rós og The Beatles.

Hva tenker dere om utviklingen av norsk musikk i dag? Hvor går vi?

Musikk i dag er mer tilgjengelig enn noen gang tidligere gjennom internet og alle de ulike strømmetjenestene. Det samme kan sies om ressurser for å lære seg å spille musikk, slik at det i dag er et generelt skyhøyt teknisk nivå hos musikere, og det kan virke som det finnes ganske mange flere aktive musikere i dag enn før. Samtidig kan jeg av og til få inntrykk av at det er visse typer låter og musikere som får mest oppmerksomhet og blir plassert inn på topplister og lignende. Jeg får noen ganger følelsen av at en slags oppskriftsbasert ”How-to-make-a-popular-song” trend tar mye plass i det promoterte musikkbildet, og at det derfor er mye interessant og kanskje mer nyskapende musikk man ikke får med seg fordi de ikke klarer å bryte gjennom.

Det er litt vanskelig å svare på hvor vi går hen, men jeg tror vi fortsetter å gå mot at musikere i større og større grad utvikler mye kunnskap om hele musikkbransjen generelt, eksempelvis rundt promotering, booking, branding, bruk av sosiale medier osv. Slik kunnskap om alt som foregår utenom musikken er nærmest blitt en nødvendighet for å klare å komme opp som profesjonell musiker.

Hva skal til for å lykkes som låtskriver og musiker i dag?

Jeg vet ikke om det er et spørsmål som er så lett å svare på, fordi det kan bli litt påståelig samtidig som det ikke er sikkert at alle har samme definisjon av ”å lykkes” her. Men jeg kan fortelle litt om hva som har funket for meg og komme med noen generelle tips.

Det har vært viktig for meg å spille masse. Både for meg selv med å utvikle ferdigheter på instrument, men kanskje enda viktigere sammen med andre, gjerne med folk som er flinkere enn det jeg er – det gir en utrolig vekst. Hvis du har mulighet til det, oppfordrer jeg deg til å oppsøke jam-sessions. Her kan du bli kjent med nye musikere samtidig som du kan få sjansen til å prøve deg på en scene uten at det trenger å være så formelt.

Med hensyn til låtskriveri, har jeg erfart at det er bedre å bare skrive og lage materiale uten så mange hemninger i starten, og så eventuelt prøve det ut foran et publikum enten som et opptak eller som en konsert. Det gjør at du får litt erfaringer med hvordan du er som låtskriver og formidler, og gir et større og klarere rom for å utvikle deg. Ta sjanser og tør å dumme deg litt ut heller enn å tenke at du skal sitte og flisespikke på låter som aldri blir ferdig og som ingen får hørt. ”Å lykkes”, uansett hva du legger i de ordene, tenker jeg er en prosess som du må jobbe aktivt med, og du må tørre å feile fram til du finner ut hva som er riktig for deg.

Kan man få noe av dette på folkehøgskole?

 Ja, helt klart. På Toppen fikk jeg massevis av muligheter til å spille og lære musikk, både sammen med andre elever og fra lærere. Vi fikk spille mange konserter med varierende rammer og settinger, både innenfor og utenfor folkehøgskolen. I tillegg fikk vi være masse i studio, og hadde muligheter til å få opplæring av studioutstyr. Hvis du har ambisjoner og pådriv nok kan du egentlig rekke å starte et band og spille inn en plate eller to i løpet av året.

Nå har jeg snakket mye om musikk i alle spørsmålene, men det er viktig å ikke undervurdere det sosiale på folkehøgskole. Selv om det kan være viktig å utvikle seg som musiker, låtskriver eller hva det skulle være, må du også rekke å utvikle og prøve å finne ut hvem du er som person i forhold til deg selv og andre. Det er folkehøgskole absolutt en god kontekst for. Og ja, det er skummelt å plutselig begynne på en folkehøgskole der du kanskje ikke kjenner noen. Men du får så mye igjen for det.

Folkehøgskolen er i medvind og har mange søkere om dagen. Hva tror du det skyldes at skoleslaget har blitt så populært?

Det virker som det er større bevissthet rundt folkehøgskoler, at folk i større grad vet at de finnes og hva de kan tilby. Ellers tror jeg delvis det kan skyldes at det kan være tungt å skulle fortsette rett på studier etter VGS. Folkehøgskole gir en mulighet for å vekst og læring som kanskje bryter litt ut av rutinene man har opplevd i grunnskolen og videregående. Det kan også være en måte å komme ut av sitt kjente miljø og over i noe helt annet, med helt nye mennesker og inntrykk.

Linker:

Ramasjang Facebook: https://www.facebook.com/ramasjang.music/

Ramasjang Spotify: https://play.spotify.com/artist/6UzsVNOt7uISVrSq24GPnV
Kristina Skyberg (band jeg fremdeles er aktiv i): https://www.facebook.com/kristinaskybergmusic/

Studioprosjekt fra Toppen sammen med Markus Sannan: https://soundcloud.com/18-hours-and-a-burger

SoundCloud der jeg av og til legger ut min egen musikk: https://soundcloud.com/suikon

GOD JUL til alle !

Hilsen Magnus Mannes
Vefsn Folkehøgskole 2009-2011