Hva skjedde med Mikkel og Aleksandra?

Vi var begge nitten år det året vi begynte på folkehøgskole. Som så mange andre var vi usikre på hva vi skulle gjøre etter videregående. Valgene var mange og vanskelige. Det var kun én ting vi var sikre på, og det var at vi skulle fortsette innen teater/film. Valget vi endte med å ta førte oss begge opp til Mosjøen og Vefsn folkehøgskole Toppen. Et uventet valg fra min side, ikke like uventet fra Mikkel sin side, men like fullt to valg vi begge er utrolig glade for at vi endte med å ta.

Året på Toppen har gitt oss så mye. Vi lærte mye, både om oss selv og innenfor teater og skuespill. Vi fikk nye, fantastiske venner. Vi fikk utfordret oss selv og vi fikk utviklet oss selv. Men kanskje viktigst av alt; Toppen fikk oss til å ville enda mer og stå på. Skuespillerdrømmen var der fra før av hos oss begge, men året på Toppen gjorde oss enda sikrere. Det gjorde oss ikke bare sikrere på at det er dette vi vil, men vi fikk også større tro på at dette er noe vi kan. Denne sikkerheten og troen fikk vi i form av skryt og oppmuntring fra medelever, god veiledning og støtte fra en fantastisk lærer, og ikke minst følelsen av egen utvikling og oppnåelse.

Vi går nå begge på NSKI Høyskole (norsk skuespillerinstitutt) i Oslo og jobber videre for å oppnå skuespillerdrømmen. Jeg hadde ikke hørt om NSKI før jeg begynte på Toppen, og det var Toppen som opplyste meg om denne muligheten da rektor ved NSKI kom til Toppen og hadde workshop med oss. Mikkel hadde hørt om NSKI før, men Toppen ga ham et større innblikk i hva NSKI er og gjør, og gjorde ham sikker på at det er dit han skal videre.

Vi er nå ferdig med vårt første semester på NSKI Høyskole. Et semester med kjekke dager. Et semester med lange dager. Et semester med nye mennesker. Et semester med mye læring. Mye nytt, men også noe av det samme vi har gjort tidligere, både på videregående og litt på Toppen. Til tross for at vi har gjort noe av det samme før, utvikler vi oss stadig, og vokser mer og mer som mennesker og skuespillere for hver dag som går. Vi har dyktige lærere og et godt miljø på skolen. Ikke bare i klassen og mellom lærere, men også på tvers av trinnene. Dette miljøet gjør at skolen føles trygg og det å ha så god dialog med de andre trinnene er veldig godt. Vi lærer mye av dem, men vi har også fått høre at de lærer av oss.

Mikkel og jeg bor nå begge to i hvert vårt kollektiv i Oslo og har virkelig fått smaken på ”voksenlivet” og hvordan det er å bo alene. Spesielt jeg har alltid tenkt at det virker så skummelt å flytte hjemmefra og klare seg selv, men på Toppen ble vi forberedt på dette, og takket være Toppen har overgangen fra det å være tenåring til å bli ”voksen” blitt noe mykere. Jeg hadde nok aldri laget og hengt opp vaskeliste i leiligheten og fått hele kollektivet til å vaske én gang i uken hadde det ikke vært for Toppen.

Til tross for vasking hver uke og matlaging hver dag stortrives vi begge to i hovedstaten og er veldig fornøyd med valgene vi til nå har tatt. Vi gleder oss til å fullføre de neste semestrene på skolen og få bachelor i skuespillerfag, og se hvor veien går videre. For øyeblikket er det en spesiell vei vi begge gleder oss grenseløst til, og det er veien fra Oslo til Mosjøen i februar, da det er klart for Fjorårstreff. Billettene er bestilt, og vi klarer nesten ikke å vente. Det er over et halvt år siden vi var på Toppen sist og vi snakker og mimrer fortsatt mye om skolen og året der. Det sitter igjen, og vi gleder oss til å komme tilbake til det som var vårt hjem i nesten et år og til venner og lærer som nesten var som en familie.

Året på Vefsn Folkehøgskole har betydd utrolig mye og hjulpet oss på vår vei videre. Toppen lot oss utvikle oss selv og finne ut hvem vi er. Det er absolutt et minne for livet og et år vi aldri kommer til å glemme. Det er en klisjé, men klisjeer er jo nettopp det av en grunn.

GODT NYTTÅR til alle sammen!

Hilsen Mikkel Moripen Møystad og Aleksandra Ingebretsen 
Vefsn Folkehøgskole 2015-16