Å leve med og i snø
En fortelling om far og datter på overnattingstur i iglo
Ute skinte sola og inne satt vi, det gikk mest i ingenting, surr og vas på elektroniske duppedingser, monotonien blei brutt da Sunniva måtte ut og overnatte i naturen som en del av fjellsportklassen sin fjernundervisning. På kort tid blei det pakket ned overnattingsutstyr for en vinternatt på høyfjellet. Planen var å bygge en iglo og sove i den.
Med to spader, to skistaver og en gammel snekkersag i pulken hadde vi det vi trengte for å bygge en iglo. Vi pakket utstyret og vinden hadde pakket et perfekt lag med fokksnø som holdt de nødvendige 30 centimeters tykkelse. Å bygge en iglo krever den rette type snø, vindpakket fokksnø er det absolutt beste, jo hardere den er desto bedre. Dessuten er det en stor fordel om det er minusgrader, jo kaldere jo bedre. Vi fant stedet som hadde alt, god utsikt gode snøforhold og en lang fin nedtur som ventet på oss til dagen etter når vi skulle hjem, Sunniva på snøbrett og jeg med pulk.
Det første vi gjorde var å tufte. Ved å sette en skistav loddrett ned i bakken har du origo, sentrum i en sirkel. Skistaven lot vi stå under hele byggeprosessen. Den andre staven trer du inn på den loddrette staven og bruker som kontrollmål for å tilpasse blokkene. Vi lagde alle blokkene ferdig før vi begynte å bygge igloen. Vi skar dem ut med den naturlige tykkelsen fokksnølaget hadde og gjorde de om lag
40 x 80 cm store.
Allerede fra første lag med blokker hellet vi dem innover mot sentrum, dette er viktig for å få
en perfekt halvkule. Det er den ideelle form på en iglo. Deretter skar vi ned blokkene sånn at de ender ut i null på bakken. Så er det bare å bygge blokk på blokk og kappe til hver blokk ved å ikte inn mot sentrum. Det er ideelt å bruke en gammel snekkersag til å tilpasse blokkene. Etter cirka tre runder blir en værende inne å holde på blokkene mens en annen er på utsiden. Vi byttet på de ulike oppgavene sånn at begge to fikk prøvd de ulike arbeidsoperasjonene. Å bygge en iglo krever litt håndlag, og kunnskap om hvordan en skal gå fram. Vi fikk det til veldig bra. Igloen blei varm, lun og fin med akkurat plass til to personer.
Inngangen gravde vi ned i snøen og tettet delvis igjen sånn at vi lå litt over høyeste punkt på inngangen. Det er det samme prinsippet som en bruker på en snøhule. Vi utnyttet det fysiske fenomenet at varm luft stiger, det steig opp der vi sov. Et stearinlys var nok til å lyse opp igloen. Litt småprating på kvelden og så sov vi godt.
Skrevet av Dag Larsen
Video fra turen ser du nedenunder. Sjekk den ut!