På toppen av Rabothytta
Det å gå friluftsliv lett er ikke bare lett. Men med en supersøt, erfaren og engasjert lærer sammen med en flokk fantastisk hyggelige og turglade mennesker går det som regel veldig fint. Vi er en fargerik gjeng, både når det gjelder personligheter og friluftklær. Vi ser ut som en liten regnbue der vi vandrer etter hverandre på rekke og rad. De fleste er fra Vest- eller Østlandet, men så har vi også et par trøndere. Og jeg er en av dem.
Bli og fornøyd etter en vindfull uke i Bodø
Vi er til sammen tretten stykker, noe som i dette tilfellet er et lykketall. Noen er lange og noen er korte. Noen er glade i å gå fort, mens andre liker å ta det litt mer med ro. Noen er litt tøffere enn andre og tar de fleste utfordringer på strak arm. Andre er litt mer skeptiske og trenger kanskje litt hjelp eller en liten dytt for å komme i gang. Men vi holder sammen. I tykt og tynt. Vi tar veldig godt vare på hverandre og passer på at alle har det så bra som mulig til enhver tid. Alltid når vi sitter tett sammen rundt bålet med sviende røyk i ansiktet og hjemmelaget mat på stormkjøkken eller primus, kan vi i tillegg til å kjenne varmen fra bålet, kjenne varmen fra hverandres hjerter.
Lang lang rekke…….
Å være ute i den nordnorske naturen, borte fra sivilisasjonen, er bare helt ubeskrivelig. Man må ha vært her og opplevd det for å skjønne hvor vakker dette Helgelandet faktisk er. Fjell, daler, elver, nordlys, isbreer og skoger som bare finnes her. Man må være forberedt på at det nordnorske været kan bite litt ifra seg, men da er det bare å kle seg godt, bite tennene sammen og finne fram vikingen i seg. Særlig hvis man må på do: Masse vind i rumpa mens man tviholder på dopapiret og ber en stille bønn om at sine edle deler skal være intakt etterpå. I øyeblikket kan man kjenne litt på følelsen av å virkelig leve.
Må gå samlet når det er tåke, tur ned fra Rabothytta.
Man må ha mye utstyr for å gå på denne linja. Utstyr til alle fire sesonger. Utstyr som konstant lukter bål etter tur og som medelever på folkehøgskolen kan grine litt på nesen av. Sko, sekk, ski og staver, skalljakke, skallbukse, dunjakke, ullundertøy, ullsokker, hodelykt, ja lista har nesten ingen ende. Du kan jo se for deg alle de rare blikkene jeg får på toget når jeg kommer med tre svære bager og en diger tursekk fulle av utstyr og klær. Eller når jeg faktisk er på tur; tassende rundt med en sekk som er nesten like stor og tung som meg selv med kartet opp ned og kvikklunsj i munnvikene.
Hei og hopp:-)
Alt i alt er Friluftsliv lett den beste linja på hele Toppen. Ikke bare på grunn av det gode samholdet i klassen og de eventyrlige turene. Men også på grunn av alle unnskyldningene man har til å spise sjokolade som motivasjonsmat. Nei da. Eller kanskje litt. Nei, noe av det fineste med friluftslivslinja er å være ute i naturen og kjenne på følelsen av å være del av noe større, og det å innse hvor heldige vi er her i Norge som bare kan nyte landskapet vårt så mye vi bare vil.
Bålkos er klassekos….
God jul fra oss på Friluftsliv Lett 🙂
Skrevet av Astrid Fjelltrøen.