Internatlivet

Å bu tett saman er ein stor del av internatlivet. Det er utruleg sosialt og givande, men i starten kan det kanskje virke skummelt og overveldende. Korleis er det å bu på saman på Vefsn Folkehøgskule?

Internatlivet er ein stor del av folkehøgskuleåret. I Norge har vi ei lov om folkehøyskoler. Denne loven pålegger alle folkehøgskoler i Norge til å ha internatet integrert i undervisninga. Dette innebærer at ein må bu på skulens internat for å kunne gå på folkehøgskule.

Det er mange fine opplevingar på folkehøgskolen og internatlivet er definitivt ein av de. Mange kjem til å hugse de uttalige rundane med idiot i peisestua, de lange kveldane kvar ein prata til langt på natt i elevstua og latterkrampane rundt matbordet under kveldsmaten.

Mange er nok spente på korleis det er å bu saman på folkehøgskule. Så for å gjere det litt enklere for deg som tenker å søkje deg hit, så har vi vært innom avdeling heilhornet på Vefsn Folkehøgskole. 

Blanda kjensler

På Heilhornet bur det 5 elever fra forskjellige plassar i verda. Vi har Elling fra Dønna, Marius fra Bergen, Jouaquin fra USA, Mina fra Kongsberg og Martina fra Trondheim. Saman var de enige om at det å flytte inn på Folkehøgskole var spennende og kanskje litt skummelt. Dei seier at de hadde forskjellege tankar før dei byrja på Folkehøgskole. Elling meinte det skulle gå bra. Martina var utruleg spent, mens Mina hadde ein god del nerver før ho kom til Toppen.

Det kan kanskje virke litt skremmande, men internatet er trygt og godt for alle. A bu tett sammen med andre er utruleg gjevande og morosamt, samstundes som det kan by på utfordringar. Kanskje det er på internatet og hos medelevene dine du lærer aller mest om trivsel, samhandling, konfliktløysing og felleskap. Du får erfaringar som gjer deg meir åpen og tolerant i møte med andre mennesker. Dette er kvalitetar dei verkeleg etterspør i arbeidslivet.

Korleis er det å flytte heimanfrå?

Mina og Elling har budd heime heile livet, og det er fyrste gongen dei bur for seg sjølv. Elling saknar heimen på Dønna, men synest det er utruleg fint på Toppen. Martina synest det gjekk utrulig fint å flytta heimanfrå. Ein blir fort van med å bu saman med andre, og det har vært spennande å bli kjent med de andre på avdelinga. De på huset meiner at de kan bli venner for livet. Når ein bur saman så knyttar dei eit sterkare bånd, og ein blir tryggare på kvarandre.

Korleis var det å flytte inn på avdelinga?

Mina synest det var litt skummelt å flytte inn med nokon ho ikkje kjente. Ho lurte på om ho kom til å passe saman med de andre på avdelinga. «Enten så går det greit eller så går det dårlig. Så langt har det gått veldig bra!»

Elling var veldig spent på busituasjonen. Han synest at heile gjengen er en fin gjeng. I tillegg synest han at det er ein bonus å bu med berre fjellsport elever, då han får heile huset for seg sjølv når de er borte på tur.

Martina var veldig nervøs på om roomien skulle like henne eller ikke. Men det viser seg at Mina og Martina er veldig like, og at de går godt overens.

Er det utfordringer på internatet?

Elevene synest at det er ein utfording når det kjem til vasking og å halde orden. Det at alle må delta for at det skal være ryddig synest de er en utfordring. Ingen vil være «mamma» for andre. Elling synes at det kan være utfordrende at folk roter i rundt seg, og påpeiker at det er viktig at alle gjør sin del av arbeidet.

Korleis er det å dele måltider med andre

I starten var det skummelt å sitte i kantina, men det hjelpte veldig på med faste plasser i byrjinga. Då visste ein kvar kor ein skulle sitte.  No sitter Elling med de folkene han kjenner best, det tar litt tid å bli kjent med alle. Martina og Mina synes det er koselig å dele måltider med de andre elevene, og synest det er god stemning.

Korleis er det å bu på avdelinga? 

Det er veldig fint og koselig å bu med andre elever. Det er utruleg sosialt og ein bygger fin relajsoner. Mina og Martina trives godt som «roomies», mens Elling likar seg på alenerom. Han har et helt hus på et rom bestående av stue, kontor, soveplass og diverse. Ellers er samarbeidet på avdelinga bra. Det kan være litt krevende når ikke alle bidrar, men når vi først samarbeider blir det som regel eit eineståande resultat.

Det beste med å bu på internatet på Toppen er at du folkehøgskule er at ein aldri er aleine. Det alltid nokon å prate med eller henge sammen med. Det er sosialt og hyggeleg, og det er alltid noko som skjer på Toppen.

Internatet er heimen din dette året, og internatlivet er noko av det som kjenneteikner ein folkehøgskole. Det er alltid trygt og godt for alle. Du får erfaringer som gjør deg mer åpen og tolerant i møte med andre mennesker. 

Tekst skrevet av Ruben og Reidun