På vei mot en master i drama og teater

Julie Christensen Valla har på en måte vokst opp med Toppen, siden mamma Brit har vært lærer her i mange år. I dag er hun på vei mot en master i drama og teater, og nå har hun vært  på skolen for å gjennomføre et prosjekt med klassen Skuespiller – film og teater. 

Hvilken utdanning og erfaringsbakgrunn har du innen drama/teater?

Jeg har en bachelorgrad i drama/teater fra Høgskulen i Volda, et årsstudium i PPU med drama/teater fagdidaktikk og holder nå på med mitt siste år på masterstudiet ved NTNU. Noe som også var grunnen til mitt besøk på Toppen – nemlig å gjennomføre mitt praktiske masterprosjekt! Ellers startet jeg med drama og teater som elev ved Vefsn Kulturskole, før jeg etter endt videregående startet på folkehøgskole med fagretningen teater og film. Siden har jeg også jobbet som drama- og teaterpedagog for noen barnegrupper samt gjort ulike prosjekter knyttet til faget mitt.

Når bestemte du deg for at du ville studere teater?

Det bestemte jeg meg for etter et år på folkehøgskole. Året på folkehøgskole der jeg fikk utforske drama og teater på mange ulike måter gjorde meg nysgjerrig på å lære mer. Etter tre år med allmenn videregående følte jeg meg endelig hjemme igjen, i kunsten og på scenen. Og valget om å fortsette ble derfor helt naturlig.

Hva har du gjort på Toppen disse tre ukene? Kan du beskrive prosjektet ditt for oss?

I mine tre uker på Toppen gjennomførte jeg et drama/teater-pedagogisk prosjekt der målet var å undersøke hvordan elevene jeg jobbet med uttrykte seg selv og sin personlige og performative identitet gjennom lek og improvisasjon med ulike formspråk. Jeg hadde et ønske om å ha elevene i fokus, og at deres egne tanker, idéer og erfaringer skulle få komme til liv gjennom de ulike workshopene jeg hadde med dem. Vi arbeidet i hovedsak med tre ulike formspråk: Tekst, fysikalitet og objekt- og materialbruk, og til dette arbeidet hadde jeg valgt å bruke lek og improvisasjon som metodeplattform. Her hentet jeg spesielt inspirasjon fra Viola Spolin og hennes teaterleker- og teknikker.

Hvordan ble du tatt imot?

Jeg ble tatt imot veldig godt! Over all forventning egentlig. Klassen var så åpne og fine å ha med å gjøre og jeg stortrivdes med å gjennomføre prosjektet med dem! Så godt at jeg til og med felte et par tårer på flyet hjem.

Hva har vært mest utfordrende?

Det mest utfordrende gjennom denne prosessen har vært å holde styr på forskningsdelen av prosjektet. Det kunne små ting som å huske på å ta opptak av refleksjoner eller filme deler av undervisningen for å ha noe å jobbe ut fra senere eller det kunne være litt mer viktige ting som å huske på å reflektere over og under undervisningen. Jeg kunne stille meg selv spørsmålet ”svarer jeg på problemstillingen nå?” under økten og bli usikker på både meg selv og prosjektet hvis jeg ble i tvil om svaret. Det å skrive refleksjonslogg etter hver eneste økt var også tidkrevende, og etter ni workshopper med elevene endte jeg opp med 50 (!!!) sider refleksjonslogg. Forhåpentligvis vil dette i alle fall bli til hjelp senere i fasen!

Dere har jobbet med personlige tema, hvordan har det vært?

Det har vært fint og utfordrende på samme tid, men mest av alt har jeg opplevd det som en styrke og en viktig del av prosjektets og elevenes utvikling. Elevene har fått åpnet opp og delt en hel del, av både lyse og mørke ting. Det at elevene har fått arbeide ut fra seg selv, og delt så mye, har jeg opplevd som positivt og styrkende. Jeg har deriblant opplevd at det har skapt en større trygghet både for enkeltmennesker i gruppa, og for gruppa som helhet. Personlig har jeg opplevd det som en gave å få lov til å arbeide med disse elevene på en slik måte. Det har gitt meg mye ny erfaring som jeg tror vil bli veldig viktig for meg videre, både som kunstpedagog og som medmenneske.

Har denne perioden påvirket deg på noen måte? Viktigste erfaring?

Ja, absolutt! Denne perioden har lært meg mye om hvordan jeg er og vil være som lærer, og den har gjort meg tryggere på at jeg kan hvis jeg vil. Jeg har en tendens til å føle at jeg ikke får til, eller ikke kan, og denne prosessen har vært styrkende i så måte. Min mor bruker å si at jeg bør være flinkere til å følge Pippi-prinsippet: ”Det har jeg aldri gjort før, så det får jeg sikkert til!” Og selv om det har vært utfordringer langs veien har jo dette vært en setning som har vært beskrivende for prosessen min, og er også en erfaring jeg vil ta med meg videre inn i neste prosjekt.

Hva var ditt beste øyeblikk?

Den er litt vanskelig… Det har vært så mange! For eksempel når elevene fremførte sine egenskrevne monologer for første gang. Da var jeg så stolt, imponert og rørt at jeg ikke visste hva jeg skulle si. Eller under min praktiske eksamen, når jeg så at elevene virkelig ga alt for at det skulle gå bra. Eller alle de samtalene jeg har hatt med enkeltelever om viktige, men vanskelige tema. Det har virkelig vært en ære å få jobbe med denne gjengen, så jeg er egentlig bare glad for alle øyeblikkene vi opplevde sammen!

Hva gjenstår nå på masterprosjektet ditt?

Nå gjenstår det en lang tanke- og skriveprosess. Men fordi jeg fikk med meg så mye praksiserfaring fra Toppen har jeg heldigvis nok å skrive om, så jeg tror veien videre vil bli lettere enn jeg hadde tenkt på forhånd. Nå er det vel bare å følge Pippi-prinsippet enda en gang, så får vi tro også perioden jeg skal inn i ender bra til slutt!

Hvis du fikk velge din drømmejobb, hva ville det være?

Helt ærlig – som lærer ved en folkehøgskole! Fordi jeg ser hvor mye folkehøgskolen gjør med elevene som går der. Jeg har selv opplevd hvor mye et slikt år kan ha å si, både for ens egen utvikling samt for hva og hvem man blir. I tillegg til hvor mange viktige øyeblikk man får oppleve, med folk man etterhvert blir venner for livet med. Skoleslaget er helt i særklasse, i positiv forstand.

Du har selv gått på folkehøgskole. Hva var det viktigste du fikk med deg derfra?

Jeg gikk Teater og Film på Sunnhordaland Folkehøgskule. Jeg lærte så mye at det er vanskelig å plukke ut kun en ting. Kanskje er likevel det viktigste jeg lærte at selv om man er aldri så ulik fra andre mennesker, så kan man finne glede i hverandre. Året på folkehøgskole ga meg også verdifulle vennskap som jeg vet vil vare livet ut, og det er jeg evig takknemlig for!

Nå er Julie tilbake i Trondheim med notater, film og inntrykk etter tre uker sammen med elevene på Skuespiller – film og teater på Toppen. Og disse fine elevene våre er alle en del av masteroppgaven som skal leveres 20. mai 2018. Og det må jo bare bli bra resultat! 🙂

Tusen takk for besøket og lykke til med fullføringen!