Toppenprofilen Brit Helene Valla

Du hører når Brit Helene Valla kommer på jobb. Lenge før hun har tatt i døra. Og når hun tar i døra…. Brit kommer aldri snikende inn! Hun prater med alle om alt, og for det meste er det faktisk relevante ting også! For Brit elsker mennesker…

31 år… Og før det hadde jeg gått 2 år på folkehøgskole, så jeg begynner utvilsomt å få lang fartstid i folkehøgskolen! For meg er folkehøgskole en hjertesak. Noe jeg tror på i både sol og ruskvær. For jeg vet at folkehøgskole gir folk noe de trenger, som de kanskje ikke visste de trengte! At vi gjør noe som virkelig betyr noe. Jeg får klump i halsen bare jeg tenker på det.

Jeg var 24 år når jeg begynte som lærer. 24 år!! Nå har jeg unger som er eldre enn det. Og barnebarn!! Da jeg selv gikk folkehøgskole og kjente hva de årene gjorde med meg bestemte jeg meg for å prøve å få jobb der. Så, etter lærerutdanning i Trondheim søkte jeg på Toppen, og var så heldig at jeg fikk et vikariat der. Jeg husker ennå den følelsen, et blaff av ren lykke,

« Nå er jeg folkehøgskolelærer» 🙂 Og vet du hva, den følelsen kan jeg ennå kjenne på…

Da jeg begynte her fikk jeg jobb på helse og sosiallinja. Etter et år, utviklet vi et nytt tilbud innen barne/ungdomsarbeid, noe som var veldig spennende. Tenk å få lage sin egen drømmelinje..! Etter hvert underviste jeg også i norsk for utenlandske elever og jeg utviklet faget «Skriveverksted» som jeg har hatt helt fram til nå. Når jeg tenker meg om har jeg hatt alt fra gruppepsykologi, svømming og markedsføring, ja rett og slett Alt – og litt til! Å være allsidig er et kjempepluss som folkehøgskolelærer. Man må bare tenke som Pippi Langstrømpe: « Dette har jeg ikke prøvd før, så det kan jeg nok helt sikkert» 🙂 Etter 8 år, med mange fag og funksjoner på Toppen, bestemte jeg meg for å studere teater, og dermed ble NTNU Trondheim neste stopp. Så derfra har teater, drama, revy, skriving, ideutvikling, regi osv…blitt mitt liv.

Etter 31 år vet jeg ennå ikke om jeg har svaret. Folkehøgskole ble bare min «ting», min forelskelse! Vi er et skjebnefellesskap. Så selv på dårlige dager, så husker jeg fortsatt hvorfor jeg er her. Folkehøgskole gir så utrolig mange muligheter, så stor frihet, også til oss som arbeider her. Det elsker jeg. Den tanken at alt er mulig! At man kan være med å forandre folk sitt liv. At folk kan bytte ut framtidspessimisme med håp og livsglede. At folk finner sin vei, sine styrker, at de blir den de har lyst til å være. Å følge folk så tett gjennom 9 intense måneder er en gave! Se folk lære, forstå, vokse, … det er bare helt magisk! Det er et stort ansvar å være så tett på folk, og klart det kan være krevende , men jeg bare vet at det er verdt det!

Jeg elsker faget mitt, jeg er glad i folk, å ha en hverdag der det å le og gråte og vise følelser sammen er en selvfølge, det er bare konge! Og klart, å lage sterkt teater som berører folk, eller bare får folk til å le…Det blir ikke bedre enn d 🙂

Brit er involvert i mange sceniske produksjoner i lokalmiljøet. Det er noen kvelder og helger som går med til ideutvikling og instruksjon.

Hm…neeei, egentlig ikke… Jeg har en hjerne som sjelden skrur seg av, selv om jeg selvsagt også kan gå på tomgang enkelte ganger. Jeg har alltid vært glad i å finne på ting, og hjernen min er vant til å tenke «enn hvis…» og lete etter galskap og gode ideer. Å kaste fram ideer sammen med andre er noe av det jeg liker aller best! Jeg blir lett revet med, og det skal lite til for å sette meg i gang. Jeg har sluttet å sensurere meg selv, noe som slipper kreativitet og skaperkraft fri! Å være i en kreativ flow der alt er mulig…Lykke <3

Jeg hadde aldri orka å jobbe så mange kvelder og helger med ulike prosjekter, mennesker og forestillinger om jeg ikke hadde funnet glede i arbeidet.

Brit er gift med Svein. De har to barn, Julie på 26 Og Sigurd på 30. Og Luna, 8 år. (puddel)

Familien min er virkelig min base! Der er jeg nok oftere «liggepåsofaenogslappeavBrit». At jeg har Svein som ordner kveldsmat til jeg kommer hjem seint på kvelden etter øving, vasker klær og drifter familien har gjort det mulig å ha det tempoet som er lange perioder av gangen. Nå er ungene flyttet ut, så nå er Luna mellompuddel «barnet» vårt. Jeg har blitt farmor til lille Pernille, noe som gjør at jeg vurderer å jobbe litt færre helger sånn at vi kan besøke henne oftere i Trondheim.

Utover jobb er jeg kjedelig altså. Jeg går tur med Luna, trener på Frisk 3 ( alternativt drikker kaffe på frisk 3.. 😉 ) , leser bøker og skriver litt, lager god mat og baker, og drikker kaffe med folk som liker å le.

Alternativ 1: Sol, sommer, strand, god stemning og fri.

Alternativ 2: Sitte i mørket og se elevene mine spille sin beste forestilling etter masse hardt arbeid

Det måtte nok bli deg Nina 🙂 Fordi vi deler så mange felles verdier og en svart galgenhumor som hjelper når livet er litt krøllete. Fordi vi utfyller hverandre og ikke irriterer oss over hverandres ulikhet, men liker den og oppmuntrer den. Fordi vi deler så mange erfaringer og opplevelser. Fordi vi har en historie sammen. Fordi vi alltid har noe å prate om som betyr noe.

Vi holder på å avslutte. Svein (mannen) skal hente henne. Hun har kledd på seg og har sittet med veska i fanget de siste ti minuttene. Telefonen ringer. Strevsom leiting i den romslige veska pågår til ringetonen stopper….. Den ringer igjen i det hun finner tak i den. På med brillene. Det er Svein som har ventet ute i bilen i 5 minutter. Vi prater i fem minutter til.

Telefonen ringer igjen. Det er Svein…. Brit tar den, E KJÆM!!! Hiver veska over skuldra og styrter ut.

Og med en gang er Vefsn Folkehøgskole et litt roligere sted… Og litt kjedeligere ????