Henriette Hovland har vært elev hos oss i to år, siste året som stipendiat på linja Skuespiller – film og teater. Nå sitter hun hjemme og tenker tilbake på klassen og livet på Toppen. I helga skrev hun denne bloggen til oss.
Nå er det snart to måneder siden jeg forlot Toppen. Selv om det føles som i går at jeg stod der sammen med klassen min, og fremførte på scenen i gymsalen siste gang. Avslutningsdagen var en utrolig tung, og rar dag. Reisen sørover føltes så tom og ensom, etter å ha vært de siste ni månedene sammen med resten av gjengen på Toppen hver dag, hver time, nærmest hvert minutt. Det å bo med nesten hundre andre mennesker så tett høres sprøtt ut, men å kunne dele så uendelig mange fine stunder med så mange ulike folk er noe unikt med folkehøgskole. Alle er forskjellige, og det er noe som burde bli feiret- som her på Toppen!
En klasse her som kan lett bli gjenkjent, ofte ved fargerike klær eller de millionvise vitsene, er skuespiller-klassen. Og det er ikke så rart at vi har blitt sånn, med tanke på at læreren vår som er en levende sol (og kan ofte få oss til å gjør de sprøeste ting)! Hun skapte en trygg base for oss, hvor vi fort fikk utvikle vår egen lille skuespillerklasse-kultur, så å si. For oss, inkluderte denne kulturen; trivslinger når enn mulig, brukthandel-shopping, pratestunder i klasserommet til alle tider på døgnet, “no shame”, og maaaange inside jokes.
Med vår lille klassekultur allerede etablert, blir ikke bare hverdagen med hverandre tryggere, men også tryggheten sammen på scenen styrkes. Samspillet i stykkene vi spilte var bygget på at vi alle stolte på hverandre. Skulle noen glippe, si noe feil, eller glemme en replikk, visste man at man fikk backup fra de andre. Ble man nervøs, kunne man se bort på de andre for sikkerhet. Også bare det å spille rollene våre sammen som så nære venner gjorde troverdig, og rent artigere. Å lære dette samspillet er ikke bare viktig på scene derimot, men i nærmest alt i livet. Fremtidig skuespiller eller ikke, så er denne kunnskapen og lærdommen gull verdt, og dessuten noe alle burde få oppleve.
Jeg forventa året mitt i denne klassen til å bli fylt med teater og teknikk. Og det ble det til fulle, men jeg og resten av skuespiller-familien min satt også igjen med så mye mer i tillegg. Vennskap som kommer til å vare livet ut, uforglemmelige øyeblikk, lærdom og erfaring om teater- og om livet. Jeg kunne ha snakket om denne gjengen i evig tid, men det har nok allerede hver enkelt menneske rundt meg hørt gang på gang… på daglig basis. Men det er med god grunn, og jeg ville aldri vært foruten den sprø gjengen her! ♡ Takk for meg!
Henriette Hovland