Vetle – hoppet ut i det

Da Vetle Morken Andreassen kom til oss første gang var han ikke overbevist, og var nok på nippet til å reise heim igjen et par ganger. Men han fant sin plass og har gitt oss mange fantastiske opplevelser med musikken siden. Og som person….

Jeg kommer litt fra overalt, opprinnelig kommer jeg fra Koppang, faktisk. Men, jeg har bodd i Skien 9 år av livet mitt, og flytta til Nesna kommune I Nordland i 8’ende klasse! På Nesna gikk jeg på KVN, der gikk jeg Helse og omsorg første året, men skiftet til IKT andre året.

Før jeg kom til Vefsn Folkehøgskole, var jeg veldig opptatt av å spille spill og tegne. Det gjør jeg for så vidt mye av enda, men nå har musikken tatt mer overhånd på livet mitt. I en alder av 14 begynte sånn smått å rappe  og skrive tekster. Broren min hørte mye på Linkin Park, og jeg tror kanskje det er her jeg har plukket opp lidenskapen min for litt aggressiv, rockete og hard rap!

Jeg ble anbefalt av en av lærerne mine på KVN om å søke på Vefsn Folkehøgskole, der kunne jeg drive på med musikk og det jeg likte å gjøre. Læreren oppfordret meg fordi jeg tror hun egentlig tenkte at det ville være bra for meg å gjøre noe nytt. Jeg sleit litt med fag, men var kanskje mest redd for å prøve ”nye ting”. Først synes jeg rådet hennes om folkehøgskole ikke hørtes så lurt ut, men dess mer jeg tygde på det – dess sikrere ble jeg på at jeg måtte prøve. I rådføring med min mor, ble jeg 100% sikker.

Jeg bestemte meg kanskje egentlig rundt 2’året videregående at jeg ikke kom til å fullføre påtenkt påbygging, men heller ta ett år på folkehøgskole.

Nå har du jo vært her ei stund, så hvordan har det vært?

Jeg har faktisk snart vært elev på toppen i 14 mnd, jeg… Det ene året jeg hadde tenkt å gå folkehøgskole, ble til to =)

Det er helt fantastisk å være elev her. Det er så sosialt, og masse nye folk som er på «samme plass i livet» som deg selv, og lærerne er helt fantastiske som virkelig brenner for oss og faget sitt! Vanskelig å beskrive nøyaktig hvordan det er. Spesielt vanskelig for meg å finne de rette ordenen på bakgrunn av at jeg kom hit med ganske hard sosial angst, og disse månedene på folkehøgskolen har hjulpet meg så sinnssykt mye på den veien mot å ”bli frisk”.

Jeg har fått mange overraskelser, hadde egentlig aldri forventet at folkehøgskolen skulle være slik som den er.. Jeg hadde forventet ett år med ”skole” uten karakterer liksom, dette skulle være det eneste forskjellen – og feil skulle det jammen meg vise seg å være! Det er så mye mer, og det kan nesten ikke beskrives, det bare må oppleves. Det er noe bare de som har gått folkehøgskole vet, og det høres kanskje litt klisje ut – men om du ikke har gått folkehøgskole, vil du aldri kunne forestille deg hva det gjør med deg som person og hva du får oppleve her!

Hva er dine beste opplevelser?

Stå på scenen. Garantert, det å kunne få framføre sanger som jeg har digga hele livet – sanger jeg kan bare gå totalt ut av ”skallet mitt” og klikke helt. Det er liksom ikke så nøye når jeg er på scenen, da er jeg i ”rolle”, liksom. Killing in the name, er en låt som nå kommer til å følge meg resten av livet…

Hva har vært din største utfordring?

Den største utfordringa var å komme over «kneiken», tro på det at jeg faktisk hadde noe å gjøre på en scene. Første gangen jeg skulle opp, var jeg så nervøs at jeg brakk meg! Jeg var helt knust, men jeg kom meg over kneika.
Dette er definitivt den største utfordringa jeg har hatt her på disse to årene. Ellers er alt egentlig bare sykt bra.

Hva er det beste med Toppen?

Det er ett vanskelig spørsmål…. Eeeehhh.. Jeg vil egentlig si alt.. ? Men visst det måtte være en ting, så må det være at man har den friheten man har – til å gjøre det man vil og at man får bruke tida si på å gjøre ting man selv liker!
Undervisningen er grei – men jeg elsker den tida der jeg får bestemme litt selv =)

Nå er skoleåret snart over. Hva er det viktigste du sitter igjen med?

Det har vært bra å få utfordre meg selv og bare hoppe ut i det og prøve ting jeg aldri hadde prøvd før! Dette har hjulpet meg å komme meg videre, jeg har blitt «kasta ut» av komfortsonen, og derfor også fått utvida den. Jeg synes ikke det er så «krevende» å gjøre nye og farlige ting lengre =) Jeg har utvidet mitt vokale spekter ganske greit, rapper bedre – og har plukket opp ett par nye teknikker her også! Som screaming, for eksempel! Som har vært utrolig godt for meg å gjøre. Det å få stå på en scene, og bare rope ut all frustrasjon, dritt og angst jeg hadde i meg, har vært veldig befriende for meg =)
Jeg har også lært meg å mekke beats, helt fra scratch! Noe som kommer godt med til rappinga mi!

Nå skal jeg bruke den siste tiden her på Toppen til å lage mer musikk, snakke mer med folk og generelt bare kose meg gløgg ihjæl. Ser også fram til å stå på scenen, som jeg skal prøve å få til! 😉

Neste år da?

Til neste år skal jeg fullføre det jeg vurderte for 2 år siden – påbygg ved KVN på Nesna. Etter det, så har jeg null peiling! Ikke at det gjør noe– for nå er jeg jo ikke lengre så redd for å kaste meg ut i ukjente ting =)

Takk for at du delte dette med oss, Vetle! Det har vært to supre år med deg 🙂