Helt siden januar har teaterklassen jobba steinhardt med å lage en helt unik forestilling, « en verden av tråder». De starta i januar og satte sammen et spennende manus med scener fra mange ulike stykker, alt fra Jon Fosse sine «Dødsvariasjoner» til Ionescos «Den skallede sangerinnen». Klassisk og absurd, lekent og alvorlig, rart og poetisk…, dette stykket hadde alt <3
Klassen har virkelig lagt ned mye arbeid i å utvikle troverdige situasjoner og karakterer, og lagd et unikt scenisk uttrykk. Vi har jobba tett sammen med Sceneproduksjon og Laptop. Sceneproduksjon har bygd en scene der vi kunne spille med publikum på tre sider, rigga lys, lyd og bilde. Laptop har komponert all musikk, noe som utgjør en viktig del av det kunstneriske uttrykket.
Når livet går sine egne veier…
Vi hadde gleda oss til å spille her på Toppen, for alle de andre elevene. Vi venta besøk av det forrige elevkullet som skulle hit på reunion i helga. Vi hadde booka kulturhuset og skulle spille fem forestillinger for et stort publikum.
Men, slik ble det ikke. For usikkerheten om koronaviruset gjorde at alle skoler ble stengt. Og så sto vi der da, forrige torsdag, når vi skulle ha generalprøve, og innså at forestillingen vi hadde jobba så hardt med kanskje aldri ville ha premiere.
Og det var da denne gjengen viste sin styrke! Vi bestemte seg for å spille likevel. Vi ville ikke la frykt og fortvilelse lamme oss. Vi hentet styrken i det sterke samholdet og fellesskapet vi har. Vi tørket tårene, fant nye tidspunkter for å spille, gikk til sminkerommet, byttet til kostymer, og varmet opp. Klokka 19.00 denne kvelden var Blackboxen full av forventning. Vi var sammen. Vi var sterke. Dette var så viktig for oss alle, både på scenen og i publikum. Hvis dette var siste gang vi alle skulle være sammen skulle dette være vårt sterke, gode minne.
En helt unik forestilling
Forestillingen ble til noe helt spesielt. Når vi spilte kjente vi at hvert ord fikk en ny betydning, en ny klangbunn. Det ble en time der vi delte noe som var større enn oss selv. Og vi ble belønnet med stående applaus og en enorm varme.
Klokka 22.00 spilte vi forestillingen igjen. Og så gikk vi av scenen. For å pakke sammen. Dra herfra. Forlate en hverdag som vi er så glad i. Forlate de andre.
Vi er glade for at vi fikk spilt « en verden av tråder» for vennene våre. Forestillingen handler jo om nettopp det. Relasjoner og vennskap. Akkurat som livet på Toppen for øvrig. Relasjoner og vennskap <3<3
Hit til jorda kom vi helt alene
Hit til Toppen kom vi også alene
Vi bar med oss alt vi var
livet vårt
Nederlag og seire
Sol og regn
Minner
Erfaringer
Drømmer
Her ble jeg, til vi!
Jeg lærte å knytte bånd
Jeg lærte å strekke ut min hånd slik at andre kunne nå meg.
Her bor vi sammen
spiser sammen
jobber sammen
leker sammen
LEVER sammen
Vi trenger hverandre
Vi trenger noen når livet er vanskelig
Vi trenger noen når livet er lett
Engang kom vi hit alene men vi skal ikke dra herfra alene.
For vi har knyttet bånd og vennskap
Som er sterke nok til å bære oss gjennom et liv.
Tekst: Brit Helene Valla