Denne høsten har vært spesiell! Med frykt for smitte og tidvis mange restriksjoner både her på Toppen, og i samfunnet forøvrig. Så når årets teaterklasse startet opp med forestillinger midt i september, kjentes det utrolig godt å komme i gang med noe som ikke handlet om pandemi og håndsprit! For en lykke å kunne få jobbe med teater, fordype seg i manus, tolke og fortolke, utvikle karakterer, leke, le, diskutere og utvikle konseptet. Å få lov å fordype seg i noe man er ekte interessert i er virkelig en god følelse.
De ti i teaterklassen fikk mange manus å velge blant, og landa på Først blir man jo født, av Line Knutzon og Å telle til null av Kristoffer Blindheim Grønskag. Denne klassen ønsket seg utfordringer og var veldig ivrige etter å komme seg i gang med arbeidet. Og dette har virkelig gitt resultater. Når vi hadde premiere 16. november på scenen og i Blackboxen her på Toppen spilte de to fantastisk fine og gripende forestillinger som ble tatt godt mot av et entusiastisk publikum. Her er det talent i massevis, og vi kan bare glede oss til framtidige prosjekter og produksjoner. Journalisten fra Vefsn.No var fra seg av begeistring og påpekte at dette virkelig var teaterforestillinger av høy kvalitet! Vi takker og bukker ?
Å Telle til null
Stykket er bygd opp nesten som en bombe. Det begynner på scene 10 og teller ned til scene 0. I stykket møter man en rekke ungdommer som gjensidig påvirkes av hverandres handlinger. Det er som et puslespill der brikkene gradvis faller på plass og man ser hele bildet. Vi møter den ensomme realitystjernen, mobberne, de utstøtte, en kreftsyk hund og en død ku… Stykket viser hvordan det er å være menneske i 2020. Tør man å vise sitt egentlige jeg? Må man alltid forholde seg til lykketyranniet? Og hva skjer når man til slutt kanskje har fått nok? Hva skjer når man har telt ned til 0?
Herman, Matias, Cecilie og Katrine har jobbet fram en forestilling med troverdige karakterer som hver på sin måte griper tak i deg. De spiller alle mange ulike karakterer noe de mestrer til fulle! De har en tilstedeværelse og en innlevelse som når fram til publikum, får oss til å både føle og tenke nye tanker. Akkurat slik godt teater skal. For en forestilling!
Først blir man jo født
Her møter vi et persongalleri i skjæringspunktet mellom det absurde og det dypt menneskelige. Seks personer bor i samme leilighetskompleks, og de er alle på leting etter tilhørighet, vennskap og kjærlighet. Alle har ulike hindringer i sitt liv som stopper dem i å finne det de leter etter. Stykket viser hvor vanskelig det er å kunne nå hverandre, virkelig komme nært hverandre. Stykket stiller de store spørsmålene. Hvem er jeg? Hva ønsker jeg å gjøre med livet mitt? Hva er viktig for meg?
Amalie, Benedicte, Camilla, Andre, Oda og Torfinn har skapt en forestilling med stor dybde som samtidig framkaller latter og selverkjennelse. Nydelig, fargerikt persongalleri, som man virkelig tror på selv om karakterene er rimelig skakkjørte. De har jobba mye med karakterene som har en varme og et særegent uttrykk som griper oss i hjerterota.
Vi gleder oss til å se mer av hva denne gjengen får til ? De er allerede i gang med nye eventyr…