Heavy Mental – en stor suksess!

Alf Marius, lærer på Work@Music, kommer spradendes inn i klasserommet med ett entusiastisk glis.

“Dæ hær e tidenes oppgavæ!”                                                                                                                              (Dette er tidenes oppgave, dere bør være minst like spente som jeg er!)

Vi venter i spenning mens Alf Marius tøyer ut stillheten og lar den henge……….                              “Dåkker ska skriv en 30 minutt lang sang!”

(Dere skal skape et egenskrevet mesterverk som varer i 30 minutter!)

“Dæ hær e da te teaterstøkke. Dåkker må inkludere teamer fra støkket så dæ gir meining.”                                                                                                                                                                                                      (Dette er da en sang som skal spilles før et teaterstykke som Work@Stage klassen har begynt å forberede. Det heter Heavy Mental, og dere skal inkuldere temaer fra manuset som binder musikken til stykket.)

“Tæl løkke!”   (Hehe. Kos dere.)

Vi på teater, musikk og LLS skulle arbeide med forestillingen ”Heavy Mental”.

Før vi går videre til arbeidsprosessen, her er et lite sammendrag av stykke:                                                                                                                       “Eksisterer egentlig kjærligheten? Og er den virkelig så viktig som vi skal ha den til? Detter noen spørsmål vi stiller i stykket ”Heavy Mental”. Vi følger den litt merkelige mannen Herr Mann, en mentalsykehuspasient som blant annet sliter med en gnagende usikkerhet; han er veldig redd for å være aleine. Herr Mann blir behandlet med all slags mulige medisiner. I begynnelsen virker det som om han er på bedringens vei og at han kommer til å bli helt frisk, men etter hvert gnager usikkerheten på ham, og tråden som holder ham og troen på kjærligheten sammen slites og ryker til slutt. Han som først viste tegn til forbedring, oppslukes av håpløsheten som oppstår når man mister troen på et av menneskenes viktigste og mest ønskede behov; ordentlig menneskelig kontakt og å bli elsket for den man er. “

Med to konserter som skal skje i samme uken som framføringen av dette mesterverket, sprer det seg både glede og uro.

 Hva hvis vi ikke rekker det?       ??                                     ???                                                                                                  Hva hvis dette tar for mye tid, og konsertene blir dyttet til siden?        ??                              

Med oversikt over det verste tilfellet som kunne skje, setter vi igang med å få til alt og litt til.                  Alt på en gang.

Tre musikere har blitt valgt ut for denne oppgaven, samt med alle vokalistene i klassen.

Ørjan Gjærevold (Trommis),  Pål Hansen (Gitarist og bassist) og Dennis Murphy (multimegatalent) forsvinner inn på et øvingsrom, hvor de skal sette sammen hodene sine og skape en kjempe, en låt ingen kunne ha forventet eller forutsett.Samtidig får resten av Work@Music klassen en sjanse til å se en gjennomgang av stykket i den tidlige fasen av Work@Stage sitt beredskap.

Dette inspirerer flere av vokalistene til å skrive tekster som samspiller med temaene i stykket. Jenny Mortensen angriper det alvorlige teamet “Dødsangst”.                                                                       Fredrik Jæger Lyngmo blir inspirert av “Ensomhet”, og får hjelp av Lisa Ovidia Knardal til å skrive en låt om en mann helt alene ute på havet.                                                                                                                    Ørjan Gjærevold skriver en kjærlighetsballade, som samspiller med diskusjon stykket bringer frem om nødvendigheten av kjærlighet.                                                                                                                        Kristoffer Weie skriver en nydelig tekst om Angst, som er som sprekken i taket som holder deg våken.                                                                                                                                                                                          Lisa Ovidia Knardal skriver også en kjærlighetsballade, som videre understreker viktigheten av kjærlighet til stykket.                                                                                                                                                                Pål Hansen skriver en tekst om galskapen selv, og alt som kan skje i ett hodet som virker som det står helt stille.

Etter to uker med melodi plassering og omskriving, sene kvelder, og UTROLIG slitne musikere, sitter vi igjen med 20 minutter som inkluderer alt som en mentalt syk mann kan forestille seg.

På mandag, den 6. Februar, hadde vi premiere på Mosjøen Kulturhus. Lyd Lys Scene hadde stått på hele helgen for å få rigget Kulturhusets største scene til forestilling. Med hvite laken som omringer scenen, og lys som gir plass for feil og stygge ansiktsuttrykk, får man virkelig følelsen av å være i et mentalsykehus. Etter tre forestillinger, vist til studenter og voksne fra rundt omkring i Mosjøen sitt spirende kulturliv, var vi veldig fornøyde med produktet.

Premieren gikk superbra og forestillingene som fulgte ble enda bedre, til tross for slitne skuespillere, musikere og teknikere. Til tross for forestillingens alvorlige temaer (som blir akkompagnert av humor), har det vært kjempekjekt å arbeide med den. Det har allikevel vært litt tungt for mange å arbeide med denne forestillingen, noe som gjorde det ekstra tilfredsstillende å endelig kunne få levere et ferdig produkt på scenen.

Senere framførte vi også stykket til årets og fjorårets elever på Vefsn Folkehøgskole. Som et høydepunkt på fjorårstreffet fikk vi elever til å le, gråte, og kanskje tenke over om kjærligheten virkelig eksisterer. Det var kjekt!

Du kan se hele musikk framføring og scener fra stykket i linkene under:

 

Skrevet av:

Lisa Ovidia Knardal og Elina Aurora Tang Wa Pedersen

Bilder: Aaron S.B. Frantzen, Fabiano, og Elina Aurora Tang Wa Pedersen

Film. Lyd Lys og Scene