Monologer av og om oss

Det har blitt en tradisjon at Julie Valla kommer til Toppen i november/desember for å gjennomføre sitt monolog-prosjekt, hennes egen masteroppgave fra drama-utdanningen, med elevene på teaterlinja. Selvsagt skulle det skje også i år. Den nye linja, kreativ mix, ville også slenge seg på. Vi ble altså en god gjeng som skulle bli med på denne reisen og til slutt fremføre egne monologer.

 

Bilder fra forestilling:

Prosjektet

Prosjektet startet med trygghets-øvelser og bli-kjent-oppgaver. Man trenger å bli «hakket» mer trygge på hverandre før man kan dykke inn i sitt indre og dele det med hverandre. Julie fikk oss til å dele gradvis mer av oss selv, gjennom ulike oppgaver. Vi skulle blant annet vise fram objekter som betydde noe for oss, skrive små tekster og bruke en del tid på å male et kunstverk inspirert av vårt liv, på en stor jordbærduk. Inspirert av maleriet igjen skulle vi sist men ikke minst bruke tid på å skrive monologer. På slutten av prosjektet, skulle vi stå alene på scenen og framføre vår egen selvskrevne monolog. Ordet monolog betyr nemlig enetale. 

 

Bilder fra male-økta:

Prosessen

Det virket litt skummelt i starten, det krever mye mot og krefter å gjennomføre et slikt prosjekt. Men mange vil være enig i at det er verdt det. Vi blir kjent med hverandre på et dypere plan, og kjenner på mestring. For noen, blir også dette en viktig del av egen utvikling. I akkurat denne forestillingen er derfor prosessen vel så viktig som produktet. For det er i prosessen vi blir bedre kjent med oss selv og hverandre og det er i prosessen vi faktisk tar fatt på litt av vår egen bagasje. Julie har lagt det opp slik at man selv velger hvor dypt man vil gå, og hun har vært en stor støtte for oss alle. Vi har fått en helt unik mulighet til å bruke oss selv i kunsten, noe som er en nyttig erfaring for de fleste, særlig for de som skal inn i et slags kunstner-yrke senere. Likevel vil jeg nok si, at det viktigste har vært å få dele og kjenne på noen av sine innerste tanker og følelser sammen. Og for det, fortjener Julie en stor takk.

 

Backstage-bilder:

Resultat

På fredag fikk skolen og de ansatte se resultatet i en reise gjennom ulike monologer. Det var «hi ha ho» bak scenen, rekvisitter fra den ene siden til den andre, en klem her og en klem der og så på med myggene. Sceneproduksjon bidro som vanlig med lyd og god lyssetting som satte mye av stemningen til forestillingen.

Så, da publikum hadde satt seg fikk vi endelig spilt ut denne biten av vårt indre for skolen, gjennom sang, dans, kroppsspråk, bilder, musikk, lys, mimikk og for det meste tekst. Forestillingen satte i gang flere tårer både i publikum og bak scenen. Men tro ikke det bare var vonde tårer, det ble en sterk forestilling som både gikk i det mørke, og i det lyse. Kanskje spesielt i tider som disse er det viktig å løfte fram håpet, og det var det flere som valgte å legge vekt på i år.

Etter 2 forestillinger samlet vi oss i teatersalen og koste oss med julemusikk og godis fra Julie. Da kom også Kristian Rødvand fra avisa Vefsn No innom for å ta litt bilder og stille oss noen spørsmål om prosjektet. Her kan du lese hva han skrev om forestillingen.

Med gode klemmer, gode ord, latter, tårer og masse utvikling, takker vi nå for to lærerike og intense uker, og setter julekos i fokus.

 

Bilder fra forestilling: