Skape kunst på tvers av linjer

PERFORMANCEPROSJEKT

Hva er egentlig tid? Dette spørsmålet fikk klassene teater, scene-produksjon, kreativ mix og laptopmusiker dykke ned i forrige linjeuke. De skulle i blandede grupper lage hvert sitt performance-uttrykk inspirert av dette store begrepet. Til sammen skulle det danne en vandreforestilling som de andre elevene og ansette skulle få oppleve.

Temaet tid

På folkehøgskole er det mange som opplever tiden på en helt ny måte. Dagene er lange og innholdsrike og det kan i blant føles som en uke siden dagen i går. Mange synes likevel at det på samme tid går innmari fort. Tidsperspektivet blir rett og slett ganske annerledes, fordi vi lever og bruker tiden på en så annerledes måte enn ellers.

Da vi satte i gang med dette prosjektet måtte vi stille oss selv mange spørsmål. Hva er egentlig tid? Hvorfor stresser den oss, roes oss og er rundt oss enten vi vil det eller ikke? Kanskje det viktigste er å fokusere på hvordan bruker vi den? I tillegg til spørsmål som; hva skal vi fokusere på og belyse i vår lille forestilling? Hvilke elementer skal vi bruke for å få fram nettopp dette?

Prosessen

Prosessen har vært vel så viktig som selve produktet i denne oppgaven. Vi har lært at performancekunst er et sammensatt utrykk av ulike kunstformer som for eksempel teater, film, bilde, lyd, lys, lukt, dans, musikk og tekst. Dette gjorde at alle linjene hadde relevans og kunne bidra. I tillegg skjønte vi viktigheten av det skal være en tanke bak hvert valg som blir tatt. Og vi har blitt mye bedre kjent på tvers av linjene. Uken har vært fylt med idémyldring, skapende arbeid, prøving, feile, og prøve igjen, for så å få til i veldig stor grad. Lørdag var så godt som hvert rom i gamlebygget fylt med folk, installasjoner, lys, lyd og ulike utrykk om tid. Og ikke minst et fantastisk publikum.

Produktet

Tilskuerne fikk blant annet oppleve menneskelignende skilpadder som sakte svømte i plast for så å kaste det på publikum. Dette kunne tolkes som en vekker og bevisstgjøring om hvor dårlig tid vi har i et klimaperspektiv. De fikk møte en jente og gutt som løp opp og ned en trapp til jubel og replikken «Jeg er så glad i å gå i trapp». I et av rommene de kom inn i møtte de to stressede kvinner som løp fram og tilbake i både lys- og lyd-støy og prøvde å finne de rette klærne til seg selv og andre. Etterpå fikk tilskuerne hjelp til å å finne roen gjennom en fortelling med fokus på pusten.

Videre fulgte de en gruppe som også satte fokus på kontraster. De fikk se et menneske malt i tall og klokke-visere som stresset en person og bevegde seg rolig rundt noen andre. Ledet tiden muligens en gammel mann inn i noe man kunne tolke som døden? Videre kom de opp i noen rom med ulike vinklinger på tiden, alt fra ro, til kaos og et univers-lignende rom, ved bruk av projektor. Til slutt ble de vist ned til en leilighet der de ulike rommene viste ulike situasjoner der folk bragte godhet, ondskap, ro, stress og angst inn i tiden. En som tilsynelatende var en terapeut sa på repeat sa «Hvordan har du det? Går det bra». Kanskje absurd påminnelse om alt vi sier på autopilot?

Det var noen sterke skuespillerprestasjoner, store forvandlinger av ellers vanlige rom og tankevekkende konsepter. Jeg tror samtlige tilskuere følte seg både overrasket, berørt og stresset i løpet av forestillingen. Og forhåpentligvis satte det i gang noen tankeprosesser om bruk av tid, hva tid gjør med oss og i det hele tatt om tidens unike tilstedeværelse.