Toppen til Gambia del 2

Det er helt greit å forlate norsk novemberkulde, pakke kofferten med sandaler, shorts og solkrem, og sette seg på et fly til Gambia. På tur til det ukjente i en annen del av verden. Ingen av oss hadde vært i Afrika før, så her var arkene veldig blanke. Dette var ingen chartertur, men vi var trygge på at opplegget var tilpasset oss nordboere. Merete hadde hadde full kontroll på sikkerhet, hva og hvor vi skulle spise, hvem vi skulle møte og hva vi skulle oppleve.

Hvor skal vi bo?

Det første hotellet viste seg å ha trøbbel med strømmen. Strømforsyningen i Gambia kommer fra båter som ligger ute i havna, noe ingen av oss ante var en greie. Det er sårbart, og det er ikke uvanlig at strømmen går flere ganger i løpet av dagen. Da er det aggregat som redder dagen. Men det hadde ikke dette hotellet helt på stell, så her var det mørkt. Etter en liten runde med «hva gjør vi nå», foreslo sjåføren vår Bob et annet sted – Riyan Apartments. Helt perfekt! Her bodde vi i egen leilighet, sentralt og trygt. Og med aggregat som var virksomt flere ganger om dagen.

Yoga, krokodiller, trommer og fisk

Det var opp tidlig neste dag, og vi startet eventyret med yoga utendørs i 30 pluss. Herlig! Programmet var ganske fullpakket disse dagene, og vi var proppfulle av forventninger. Vi dro videre til Kachikally museum og krokodillepark. Her fikk vi en innføring i Gambisk kultur og historie, før vi ruslet rundt i parken og ble introdusert for krokodillene. Jeg har aldri sett for meg at jeg på noe vis skulle ha nærkontakt med en krokodille, men plutselig hadde jeg det. Parken hadde over 100 stykker rundt omkring, og de kunne ikke brydd seg mindre om oss. Det var selvfølgelig vakter der som loset oss gjennom området, og som fortalte oss om parken. Det er en tro at hvis man kommer hit til krokodillene og vasker seg i vannet, så vil det gjøre deg fruktbar. Mange barnløse kommer hit i håp om å bli gravide. Vi hadde ikke helt det motivet.

Samme kvelden hadde vi trommekurs på stranda. DET var sykt moro! Og la oss si det sånn, vi kjente ingen store rytmiske fordeler til tross for utdanning i musikk. Men det var bare å tromme i vei. Disse guttene kunne sakene sine! Og for en magisk opplevelse i de fantastiske omgivelsene. Der på stranda ble vi litt gambiske, faktisk.

Dagen etter var det marked i Serekunda. Hit kommer alle som dyrker, fanger eller avler noe for å selge det. Hver dag finner du ferske frukter, grønnsaker, fisk og kjøtt her, og dette er inntektskilden til mange gambiere fra landsbygda. Her var det folksomt og ingen enmetersregel kan noensinne ha vært praktisert her! Vi hadde aldri funnet veien tilbake alene i myldret av mennesker, mat og salgsboder.

Salsakurs

Merete hadde fått tak i en fryktløs gambier som skulle bruke et par timer på å lære oss salsa. Bakgården til Mama F’s Home var perfekt, og både unger og ansatte var med. Vi sleit litt med rytme og danseferdigheter, men var uansett på tryggere grunn enn på trommekurset. Og det var litt uvant å være så aktiv i varmen. Men her var det bare å danse i vei. Det tar mer enn et par timer å bli proff danser, men vi fikk det i alle fall inn i beina.

Show med middag

Senegambia er en bydel med mange restauranter natteliv, og dit dro vi for å få med oss et show og middag. Kings and Queens er en danse- og musikkgruppe som ble startet av Grace Howell i 2021, og de har utvilsomt øvd. Helt fantastisk flinke dansere i gruppen! Dette var hakeslippfaktor. Men musikere i Gambia har større tekniske utfordringer enn vi er vant med, og kvaliteten på lydanlegget kunne vært bedre. Det erfarte vi flere steder. Og så går gjerne strømmen midt i, og det hele må fungere på aggregat. Utfordrende, uten tvil. Men de lot seg ikke påvirke av det, and the show went on.

Tur til Fathala, Senegal

Like over grensen til Senegal ligger Fathala Wildlife Reserve, og det hadde vi lyst å besøke. Vi hadde en ide om at vi ikke kunne besøke Afrika uten å ha sett mer av dyrelivet. For øvrig en myte, siden du definitivt kan ha et fullverdig opphold i Gambia uten safari. Vi ble hentet tidlig av Merete og Kebba, og i tillegg hadde vi med oss kjentmann og sjåfør Bill. Det var en opplevelse fra start til slutt, på mange måter. For å komme dit måtte vi ta ferja over til andre siden av elven The Gambia. Det minnet ikke om ferjeturer på Helgelandskysten. Et solid antall mennesker til fots skulle med, biler med halvannen meter bagasje på taket, overfylte lastebiler og ambulanser med sirenene på. Og her er ikke sånn at fotgjengere går foran – i kaoset er det bare å passe seg! Men båtturen var nydelig, vi fikk sitte ute på dekk og nyte morgensolen og utsikten.

Vi fikk sett sjiraffer, vortesvin, antiloper og apekatter. Men siden det i november er så frodig etter regntiden, var gresset høyt og det var derfor mye vi ikke fikk sett også. Men det var visstnok både flodhester og sebraer bak gresset.

Fathala har også en egen løvepark. Det var med litt blandede følelser vi gikk inn dit, men vi tok en runde før vi tok fatt på hjemturen. Det er smart å reise for å sjekke ut ting før vi tar med elever til ukjente steder. Og igjen, vi hadde vært fullstendig «lost» uten vår kjentmann Bill.

Vi gjorde oss noen verdifulle erfaringer om grenseovergangen til Senegal, korrupsjon, parken og sikkerheten på turen. Uten å gå i detalj, så har vi etter en kjapp risikovurdering funnet ut at elevene ikke nødvendigvis trenger å ha denne utflukten på programmet neste år. Dessuten finnes det ypperlige alternativer inne i Gambia.

Les mer om våre opplevelser i neste blogg.

Dette er en av totalt 4 blogger fra turen til Gambia i november 2022.