Toppen til Gambia del 3

Det er utrolig hva man kan få med seg av opplevelser på ei uke i Gambia. Og vi fikk virkelig utnyttet dagene maksimalt. Merete hadde satt sammen et helt unikt program for oss. Gambia er et sammensatt land, og vi skulle få komme tett innpå virkeligheten da vi dro ut på landsbygda.

Ut på landsbygda med ris og bind

Kiang Nema ligger et par timers kjøring fra Banjul. Hit skulle vi få være med Merete for å levere ris og olje, hilse på noen kjenninger og dele ut sanitetsbindene vi hadde hatt med fra Norge. Ute på landsbygda er det lite velstand å se. Her bor de trangt og enkelt, etter vår standard. Men vi ble utrolig godt mottatt og vist rundt. Her har de blant annet et flott jordbruksprosjekt, sånn at flere kan dyrke sitt eget. Vårløk, ris, ulike krydder, vannmelon og peanøtter var noe av det vi så. Området var velorganisert og godt tatt vare på, og var i stadig utvikling. På veien møtte vi en bonde som dyrket vannmelon og drev litt alternativt husdyrhold. Han hadde både slanger og skorpioner i samlingen sin.

Noen av barna her gikk på skole, men ikke alle. Nursery school var lagt ned, etter at den hadde mistet støtten de hadde. Vi hadde en liten flokk unger med oss hele veien, og de var veldig interesserte i mobilene våre og hvem vi var. I den rekkefølgen. Våre samtaler ble nok dagens læringsstund for disse glade guttene.

Vi fikk låne huset til en vennefamilie av Merete til å dele ut bindene vi hadde med fra organisasjonen Solidaritetsstrikk Gambia og Senegal. Det var ca 15 jenter som kom for å få med seg disse. Det er umulig for dem å bruke engangsbind, de koster for mye og er vanskelig å få tak i. Med disse tøybindene kan de gå på skolen under menstruasjonen. Besøket i Kiang Nema gjorde inntrykk på så mange måter, og er noe av det vi kommer til å huske best fra Gambia.

Vi hadde også med ris og olje til noen familier som har norske sponsorer via Gambia Care. Å bære 50 kilos sekker med ris er god trening i varmen. For dette var en varm dag i Gambia. Og i heten ble Jøran fridd til av ei flott, eldre og humoristisk dame med glimt i øyet. Det var også nettopp født en liten gutt i nabohuset, som de insisterte på at vi skulle hilse på. Superliten, supersøt og ny i livet, var vi noen av de første menneskene han fikk møte. Og der og da gav de han navnet Jøran! I en liten landsby i Kiang Nema bor det nå altså en liten gutt, oppkalt etter Jøran Hatten, musikklærer på Toppen. Det skal nevnes at det var flere nybakte mødre som likte det navnet, så mulig det er et helt guttekull der med samme navn nå.

Gatefest hos Gambia Care

På barnehjemmet inviterte de til gatefest i bakgården fredag kveld, og for en fest. Her var flere av Meretes venner også invitert, i tillegg til noen av foreldrene til barna. Vi fikk servert nydelig mat (Benachin Vermicelli) av kokkene på barnehjemmet. Først ut var rapperen Ngoma. Han hadde låter som barna åpenbart kjente. En av de eldste guttene på barnehjemmet, Modou, overrasket også med en rap. Skikkelig flink var han også!

Mariama Cham, startet sin profesjonelle karriere for fire år siden og sjarmerte oss helt i senk. Mariama er ei engasjert ung jente som formidler afrikansk tradisjonell musikk og historie på en måte som bare berører så inderlig. Fantastisk flink og med en helt unik sjarm. Vi ble veldig imponerte.

De gutta som prøvde å lære oss å spille trommer på stranda tidligere i uka, var nå tilbake med et helt ensemble (Caro star), inkludert dansere. Nå ble vi dratt inn i tradisjonell Jola musikk og dans, og en energi som vi ikke har opplevd maken til. Det energinivået finnes ikke i Norge, tror jeg. Vi prøvde så godt vi kunne å henge med, selv om vi måtte få forklart symbolismen og folketroen dansene representerte. Uansett var det lett å bli revet med i rytmene, dansen og historiene. Bokstavelig talt, siden vi ble invitert med ut på gulvet. Og det var tydelig at både barna og de andre gjestene hadde god kjennskap til hva dansene betydde. Den gamle folketroen er ennå høyst levende i Gambia, og du finner igjen mange av symbolene rundt omkring.

Det var en helt fantastisk kveld, og vi kan ikke takke nok for alt Merete og vennene hadde stelt i stand. Det var dessverre vanskelig å få tatt gode bilder i mørket, så du må bare bære over med det. Vi avrundet med å løpe bandbilen i gang, sånn at musikerne til slutt kom seg hjem.

Turistlivet i Gambia

Vi hadde tid til noen strandbesøk, selv om programmet for det meste var tettpakket fra morgen til kveld. Gambia har bare 8 km med kystlinje, men til gjengjeld er så å si hver meter strand, palmer og bademuligheter. Vi spaserte lett på 10 minutter ned til vannkanten fra hotellet, og det var deilig med litt avslapping og bølgeskvulp. Du må for øvrig være forberedt å bi sjekket opp gjentatte ganger hver dag, spesielt dersom du er dame og går rundt alene. Vi øvde mye på å være vennlige, men takke bestemt nei på veien til stranda.

Riyan Apartments var perfekt. Ingenting superfancy, men store leiligheter og et lite rolig bassengområde. I samme bygg var det en godt utrustet matbutikk og en super restaurant med både frokost og middag. For øvrig tok Merete oss med til mange bra spisesteder rundt om. Greit å ha noen som kunne gå god for kvaliteten på maten, for det kan være litt variasjon på standarden. Men vi hadde nydelige måltider hver dag, takket være Merete.

Kontrastene er store på en sånn tur, fra det enkleste enkle til luksus på samme dag. Det trigger en ambivalens som man ikke kjenner på en vanlig chartertur til «syden». Og det gjør noe med deg, på en positiv måte. Les mer i den neste og siste bloggen fra turen.

Dette er en av totalt 4 blogger fra turen til Gambia i november 2022.