Toppenprofilen Bodil Nystad

Bodil Nystad har jobbet på Vefsn Folkehøgskole Toppen i 40 år, og i november leverte hun inn nøklene og ble pensjonist. Hun har vel ikke bare jobbet her. Hun har vært Toppen. Hjertet og maskineriet, limet og historien. Vårt ansikt utad og en strålende ambassadør. Hele sju rektorer og opp mot tre tusen elever har hun sett komme og gå. Det er ikke rart hun har mange venner på facebook. Og Bodil kjenner dem alle, for hun er glad i folk.

Vi som har jobbet her ei stund, kjenner Bodil godt. Vi vet at hun er uredd og sporty, og at hun er elsker nye ting. Hun er først i køen når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Og hun har gått i gang med fysiske utfordringer med den største iver. Dog med vekslende hell. Verdens største blåræv, rævkrokskade og armskade er bare noe av det hun har pådratt seg. Jobbrelaterte skader flere av dem 🙂

Bodil er rask til å hive seg rundt med nye ting, og det har vi nytt godt av på Toppen. Hun er et ja-menneske, noe som har ført oss framover. Hun har et varmt hjerte og er raus med alle rundt seg. Og hun sansen for det gode liv. Lenge hadde hun tittelen «Livsnyter» i den gamle telefonkatalogen. I bloggserien om Toppenprofilen er Bodil Nystad selvsagt.

Når kom du til Toppen og hvordan var det å vokse opp?

Vi flyttet hit høsten 1961, og jeg ble seks år den høsten. Pappa fikk jobb som lærer, mamma var hjemmeværende. Vi bodde oppe i gamlebygget. Først var vi fire, så ble vi fem. Jeg begynte på skolen på Halsøy, som lå rett nedenfor Vefsn Folkehøgskole og var en filial under sentralskolen på Olderskog. Der gikk jeg i 2 år, så ble det Olderskog videre. Etter det gikk jeg på Mosjøen realskole og gymnas. Det var spennende å vokse opp på Toppen og det var bestandig noe som foregikk. Vi ungene var med over alt.

Jeg begynte å spille i Vefsn skolekorps 1966, først på trumpet. I Hornmusikken ble jeg med i 1972. Jeg var en aktiv unge og ungdom, og var også med i GRO 4H på Toppen og på Halsøyskolen. Jeg drev også med turning, og var faktisk instruktør i MIL turn en periode. Vi var jo mange unger som vokste opp her da, siden alle som jobbet her også bodde på skolen. Både lærere, vaktmester og kjøkkenpersonalet. Vi var med på alt som skjedde på skolen den gang.

Jeg begynte på Toneheim folkehøgskole i 1974. Jeg var fast bestemt på å gå folkehøgskole, ettersom jeg hadde vokst opp på Toppen og sett hvor bra det var. Toneheim startet i 1972 og var helt ny da jeg gikk der. Jeg hadde ei venninne som gikk der først, og fortalte meg om skolen. Jeg tror det har vært noen elever fra Mosjøen på Toneheim hvert år siden. Vi knyttet mange og sterke bånd der, og jeg har kontakt med mange ennå.

Når bestemte du deg for å ta lærerutdanning?

Det var allerede da vi bodde på Nesna og pappa gikk på lærerskolen. Jeg traff så mange spennende og engasjerte folk folk, og så ble jeg veldig fasinert av tavlekritt, flirer Bodil. Alle i omgangskretsen til mine foreldre var aktive og drev med mange ting. Etter Toneheim flyttet jeg til Tynset, og gikk Søm, vev og formingslinje på fylkesyrkeskolen/vgs 75-76. Så ble det lærerskolen på Nesna. Først tok jeg en årsenhet i musikk, så 3-årig allmennlærerutdanning.

Hva har gjort at du har vært på Toppen så lenge?

Jeg har jobbet her fra 1980 til 2020, og 40 år er jo ei stund. Men jeg liker å være sammen med folk og jobbe med mennesker rundt meg. Og det betyr jo mye å få være med og bidra på arbeidsplassen, sånn som jeg har. På en sånn levende arbeidsplass får man mange impulser. Vi klarer å henge mer med, når vi omgås ungdom hele tiden. Det gjør noe med hodet. Jeg startet karrieren min som lærer på formingslinja. Siden 1987 har jeg vært inspektør på skolen. Jeg har fått med meg mye disse årene.

Ingen år er like. Elevene er ny hvert år. Men vi kjenner systemet, og det er bra. Det tiltaler meg at det er kort vei fra idè til «ferdig produkt».  Jeg liker at det er et godt system som allikevel inviterer oss til å være fleksible. Det er motiverende. Jeg trives med å jobbe med mange og forskjellige oppgaver. Det blir aldri kjedelig, og man får hele tiden nye impulser og kunnskap. Jeg lærer faktisk mye av de flotte ungdommene vi har hvert år.  På Toppen er vi veldig omstillingsdyktige. Det kan være både arbeidsomt, utfordrende og motiverende.  Og så er det godt å se at elevene kan komme på ny plass, og starte som seg selv uten at de er satt i en bås.

Og så har jeg hatt et stort og godt nettverk, med utrolig mange forskjellige og kloke folk. Dette gjør at jeg har fått innblikk i, og kunnskap om, verdener som jeg visste lite eller ingen ting om. Dette er berikende og forklokende for meg, og så ser jeg godt betydningen av at vi alle er like viktige og verdifulle!!  Hele maskineriet må fungere for at det skal gå bra.

Har du noen gang hatt lyst til å gjøre noe annet?

Vel, i 1984 startet jeg på hovedfag i forming på Notodden. Men det ble feil. Jeg sluttet i januar. Da jeg kom tilbake til Mosjøen, jobbet som vikar på skolene i Vefsn. Så tok jeg desentralisert Mediekunnskap grunnfag gjennom Høgskulen i Volda. Men hjertet mitt har alltid vært på Toppen.

Jeg søkte 2 jobber da jeg var ferdig med lærerskolen, og tok den på Toppen. En gang tenkte at nå må jeg slutte. Vi blir jo alle litt lei og tom innimellom. Jeg søkte ny jobb og ble innstilt som nr 2. Jeg fikk tilbud om samme jobben året etterpå, men da var det gått over. Jeg har av og til slengt ut en jobbsøknad, men alltid kommet til konklusjonen – det finnes ikke noe bedre enn det jeg har på Toppen.

Hva er dine beste minner? Største opplevelser?

Jeg har mange gode minner med å se at elevene – og ansatte vokser. Tar utfordringer og trår utenfor komfortsonen som den største selvfølgelighet. Siste slike opplevelse var på  årets monologforestilling. Lærer Julie Christensen Valla gjør en fantastisk jobb med å få alle trygge og bidra så til de grader!  Og så er jeg virkelig stolt over den jobben vi gjorde da vi gikk over fra å være eid av Hålogaland Ungdomslag (HUL) til å bli Stiftelsen Vefsn Folkehøgskole. Det var en stor jobb, og vi VANT!!!!

Fire tiår, Bodil. Hvordan har ting endret seg? Hva er likt?

Det var jo mer lukket på skolen i starten og alle bodde der. Vi hadde ikke så mye med folk i Mosjøen å gjøre, og holdt mest på oppe på skolen. Det var også andre forhold på internatet. Elevene bodde 4 stykker på rommet, og det var 2-3 dusjer i kjelleren på gamlebygget som alle delte på. Dusjingen var organisert i guttedager og jentedager, sånn at det ikke skulle bli noe tull. Det er jo langt fra den virkeligheten vi har nå, der de nye internatene har dusj og bad på rommet.

Ting går jo i sirkel, og noe på Toppen har vært der hele tiden. Linjene Idrett, teater og musikk har stort sett vært i drift alle disse årene. Og mange av fellesfagene er like. De fysiske forholdene har jo endret seg i takt med tiden. Og arbeidstiden til det pedagogiske personalet har endret seg. Den er mer regulert nå. Før hadde vi tilsyn (vakt) ei uke i strekk. Men vi sov hjemme, siden alle bodde her. Etter hvert fikk flere dispensasjon fra boplikten, og ordningen forsvant på midten av 90 tallet. Nå er det ingen som bor på skolen. Inspektørstillingen var 2 timer i uka da jeg startet. Nå er det vel 80% stilling.

Hvorfor er folkehøgskole viktig fremdeles, tror du?

I dagens samfunn og i uoverskuelig framtid tror jeg vi absolutt har behov for å lære hvordan man samhandler og samspiller på en god måte.  Vi må jobbe med å få forståelse for andre og oppleve at man selv er en viktig brikke i dette samspillet. Folkehøgskolen er en fin arena å gjøre hverandre gode på. Det er så positivt at mange forskjellige mennesker i alle aldre bidrar for et bedre samfunn – på skolen og etterpå. Folkehøgskoleåret er et godt sted for å bygge nettverk for fremtiden. Jeg har et utrolig godt nettverk etter mitt folkehøgskoleår i 1974/ 75. Og det er lenge siden det 🙂

Hva skal du gjøre nå når du ikke skal jobbe?

Nå gjør jeg alt det jeg har gjort før med unntak av å gå på arbeid. Jeg fikk en utrolig morsom tilbakemelding fra MyAnalytics etter en måned som fulltids livsnyter: Kan tiden du bruker på å samarbeide med andre, bli mer produktiv? Har i følge målinger hatt 4% samarbeid….. Det vil si, jeg har brukt tiden fornuftig etter jeg sluttet på Toppen. Jeg har mange interesser, og de nyter jeg godt av nå 🙂

Hva skal du gjøre i jula?

Jeg er vel mer av typen, «Slapp av, det blir jul uansett». Men jeg satser på å få meg litt frisk luft, gå på trening, ha det sosialt med familie og venner (i tråd med gjeldende koronaregler), lese, spise god mat. Ja, hva skal man si. Jeg stresser ikke. Har kjøpt bakervarer hos Toppen Mat og Internat, og i år ble alle julebrevene sendt digitalt første søndag i advent. Det er en god tradisjon!

Vi er ikke redde for at Bodil skal bli sittende passiv i en krok, hun er mer aktiv enn de fleste her. Vi merker på mange vis at Bodil ikke er på Toppen, men heldigvis kommer hun innom på en kaffekopp av og til. Og det håper vi hun fortsetter med. Men det er rart at hun ikke er her hver dag, og vi savner noen å spørre som har svar på alt. Vi ønsker henne mange livsnytende dager som pensjonist, og vi skal alltid ha kaffen klar.